Hopp til hovedteksten
Raudåte
Raudåte kan også kalles havets mygg fordi den er så tallrik. Oppe til høyre er åta sine larvestadier (nauplier) som alle fiskelarver er helt avhengige av for å vokse og overleve.  
Utskriftsvennlig versjon

Varmere og renere i Nordsjøen og Skagerrak

2014 var et varmt år i Nordsjøen og Skagerrak, ikke bare i overflaten men gjennom hele vannsøylen. De fleste fiskeslagene i havområdet er i bra stand, mens sjøfuglbestandene blir mindre. Den største endringen ser vi i dyreplanktonsamfunnet hvor raudåta (Calanus finmarchicus) viker plass for den mindre næringsrike Calanus helgolandicus. Det er en endring som kan påvirke store deler av økosystemet.

Dette er status for den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak slik den rapporteres av overvåkningsgruppa for helhetlige økosystembaserte forvaltningsplaner. 

75 % av fiskebestandene i Nordsjøen og Skagerrak er i god stand. Unntakene er nordsjøtorsken som ikke har hatt god rekruttering siden 2000 og seien, hvor situasjonen er usikker.  Rekebestanden i Nordsjøen og Skagerrak er sunn og høstingen er bærekraftig.

Mengden av den småvokste dyreplanktonarten Calanus helgolandicus har for tredje året på rad vært høyere enn tidligere. Dette planktonet, som sammen med raudåta utgjør 80 % av dyreplanktonmengden i Nordsjøen om våren, gir dårligere næring for fiskelarver om våren enn raudåta. Denne endringen kan derfor ha stor betydning for alle ledd i næringskjeden.

Endringer i næringstilgang er trolig årsaken til at det er mindre toppskarv, sildemåke og ærfugl i Nordsjøen.

Tilførselen av tungmetaller og mange organiske miljøgifter har gått ned siden 1990-tallet, likevel tyder overvåkingen på at nivåene av miljøgifter er høyere i Nordsjøen og Skagerrak enn i Norskehavet og Barentshavet. Mattryggheten er i stor grad vurdert som god. Unntaket er torskelever, der en betydelig andel av fisken overskrider grenseverdien for dioksiner og dioksinlignende PCB, særlig i Ska¬gerrak.

Overgjødsling av næringssalter er redusert og produksjonen av planteplankton har avtatt som følge av det.

Overvåkingsgruppa har marint søppel som tema i årets rapport. Rapporten gir en grei oppsummering av kunnskapen vi har om temaet i alle våre tre økosystem. og sammenstiller blant annet resultater fra bestemte indikatorer for miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak som er publisert på nettstedet Miljøstatus.no.

 

Fakta om Nordsjøen

Størrelse: ca. 750 000 km2
Dyp: gjennomsnittlig 94 m
Viktige fiskerier: Nordsjøsild, sei, makrell, torsk, breiflabb, tobis, reke og sjøkreps

Spesielle forhold:

  • Det grunneste av våre hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Norskerenna har dybder på over 700 m
  • Et av verdens mest trafikkerte sjøområder med store havner, massivt fiskeri, utvinning av olje- og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder. Ca. 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til dette økosystemet som påvirkes av utslipp fra bebyggelse, jordbruk og industri
Nordsjøen og Skagerrak

Kontaktpersoner

Per Arneberg
932 47 562