Hopp til hovedteksten
Fargerike kaldtvannskoraller
Foto: Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Hvem skal passe på havbunnen?

FNs matvareorganisasjon samler denne uken havforskere, forvaltere og miljøvernere fra hele verden i Arendal for å diskutere bunnfiskeri i storhavet og beskyttelse av sårbart dyreliv.

Fiskeriene i internasjonalt farvann har et dårlig rykte, selv om internasjonale avtaler har bedret situasjonen. Krav fra FNs hovedforsamling har de siste ti årene satt beskyttelse av korall og andre sårbare bunndyr høyt på den internasjonale dagsorden. FNs matvareorganisasjon FAO holder arbeidsmøte i Arendal 5.-8. mai for å vurdere om vi passer godt nok på den utrolige verden ingen ser – havbunnen og dyrelivet der.

Innenfor de økonomiske sonene, som normalt er farvann innefor 200 nautiske mil fra kysten, gir havretten kyststatene råderett til ressurser og ansvar for forvaltning. Havet utenfor er ’Internasjonalt farvann’ hvor andre regler gjelder, og det hevdes ofte at det er underskudd på forvaltning i disse kjempestore havområdene.

Stater som utnytter ressurser i internasjonalt hav har ifølge havrettstraktaten plikt til å utvikle forvaltning som balanserer bruk og vern på en slik måte at havet forblir en evigvarende kilde til mat og inntekt. Det betyr forvaltning som sikrer både høsting og nødvendig vern av ressurser og miljø. Reglene som skal sikre en slik praksis vedtas av FNs hovedforsamling i New York. Fiskerinasjoner og mellomstatlige organisasjoner må samarbeide tett for at flest mulig følger FNs resolusjoner. FNs matvareorganisasjon FAO, med hovedkontor i Roma, her fått et spesielt ansvar for fiskeriutvikling og –forvaltning. Det betyr at de også skal bidra til utviklingen av at internasjonale regler for fiske med fiskeredskap som kan ødelegge sårbare bunndyrssamfunn.

Spesielt aktuelt de siste 10-12 årene har vært beskyttelse av særlig sårbare bunnlevende dyresamfunn. For eksempel kaldvannskoraller og ansamlinger av svamp trenger faktisk vern mot skade påført av fiskeredskap. Slike bunndyrssamfunn er spesielle og har høy egenverdi. De kan også være viktige for produksjonen til høstbare fiskeriressurser fordi de skaper skjulesteder og kanskje spesielt gode leveområder.

En reke søker ly blandt korallene
Foto: Havforskningsinstituttet

Ute i storhavet er gjerne slike samfunn knyttet til kanten av kontinentalskråningen, dyphavsrygger og undervannsfjell, og det finnes en rekke eksempler på at særlig bunntråling har påført slike seintvoksende dyresamfunn stor og varig skade. Dette har også skjedd i Norge, men her i landet har vi nå omfattende verneregler og sterkere bevissthet fra fiskerhold.

Når dette temaet nå skal diskuteres i Arendal er Norge aktiv i de internasjonale prosessene. Løsningene skal være basert på kunnskap, og myndighetene forventer at forskningsmiljøene skaffer den relevante og aktuelle kunnskapen. Havforskningsinstituttet fungerer i mange sammenhenger som rådgiver i slike saker. Både i internasjonale organisasjoner og forhandlinger, bl.a. i FN-organ og i de såkalte regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene. Ved Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen har det vært drevet dyphavsforskning og –rådgivning de siste 20 årene, og dette er årsaken til at FAO valgte Arendal for å holde dette arbeidsmøtet. Blant viktige temaer som skal diskuteres er regler for hvordan fiskefartøy skal forholde seg dersom de opplever å få korall og svamp i fangsten og hvilke krav det skal stilles til konsekvensutredning før forsøksfiske i nye områder kan tillates.

Deltakerne fra alle verdenshjørner vil denne uka merke seg at Arendal er FN-by. Arendal har også marine tradisjoner med bunntrålfiskerier etter reker og fisk som er underlagt norsk regelverk inspirert av de internasjonale kravene som skal diskuteres de dagene de besøker Sørlandet.

Les også om toktet forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen var på i jan-feb 2015 til undervannsfjell utenfor Sør-Afrika, Namibia og Angola.

Kontaktpersoner

Odd Aksel Bergstad
905 39 902