Hopp til hovedteksten
Oljevern
Oppmerksomheten øker rundt bruk av dispergeringsmiddel som oljevernmetode. Forskere fra Havforskningsinstituttet har funnet at fiskeegg og -larver utsettes for omtrent den samme mengde skadelig olje i tilfeller med og uten dispergeringsmiddel.   
Foto: Jon S. Rønning
Utskriftsvennlig versjon

Dispergeringsmidler brukt etter oljesøl gir ikke økte skader hos fisk

Ny forskning tyder på at bruk av dispergeringsmidler ikke gir økt effekt av oljesøl på tidlige stadier av fisk på norsk sokkel.

Studien, som er gjennomført av forskere på Havforskningsinstituttet og SINTEF Material og kjemi, er nylig publisert i Environmental Science & Technology. 

Bekjemper oljesøl på flere måter

Etter et oljeutslipp vil det være oljerester i det marine miljøet i lang tid. Det er viktig å begrense mengden av oljerester og så langt som mulig unngå at de påvirker lokale sårbare organismer i ulike livsstadier  og å verne spesielt verdifulle områder. Privat og statlig oljevernberedskap benytter seg av flere metoder for å bekjempe oljesøl. Det er eksempelvis lenser og skimmere, brenning og kjemisk dispergering. I tillegg kommer oljespisende bakterier som lever naturlig i det marine miljøet.

Fungerer litt som oppvaskmiddel

Kjemisk dispergering fungerer litt som Zalo på matolje – den bryter olje ned i små dråper. Mindre dråper gjør at mer olje ender i løst form, og det får den naturlige nedbrytningen av olje til å akselerere. I tillegg reduseres oppdrift med redusert dråpestørrelse, og det gjør at mer av oljen blandes ned i vannsøylen. Dette kan være fordelaktig for sjøfugl, men potensielt øke faren for skade på bunndyr og det tilhørende miljøet avhengig av de lokale dybdeforholdene.

– Våre undersøkelser, basert på numeriske modeller, indikerer at den samlede eksponering av egg og larver for skadelige nivåer av olje er tilnærmet lik i tilfeller med og uten bruk av dispergeringsmidler, sier Frode Vikebø. Han er forsker på Havforskningsinstituttet, og hovedforfatter av artikkelen.

Bygger på tidligere rapport

I forbindelse med Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen i 2010 ble det sluppet ut 780 000 m3 olje og brukt 7000 tonn dispergeringsmidler. Etter ulykken ble det mer fokus på hvilke anbefalinger vi skal ha for bruk av dispergeringsmidler ved akutte utslipp på norsk sokkel. I 2013 ba derfor Kystverket Havforskningsinstituttet og SINTEF om å vurdere kystnær bruk av dispergeringsmidler for å bekjempe olje. Artikkelen i Environmental Science & Technology bygger på funnene fra dette arbeidet.


Referanse: “Dispersants have limited effects on exposure rates of oil spills on fish eggs and larvae in shelf seas”, Frode B. Vikebø, Sonnich Meier, Bjørn Einar Grøsvik,  Vidar Lien and Petter Rønningen, Environmental Science & Technology