Hopp til hovedteksten
Lakselus paa fisk
Foto: R. M. Serra Llinares
Utskriftsvennlig versjon

Overvåker fremdeles lus i Trondheimsfjorden

Havforskningsinstituttet har ikke avsluttet overvåkingen av lakselus i Trondheimsfjorden slik miljøverndirektør hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag uttrykte bekymring for i et oppslag i Adresseavisen 23. juni. Tvert i mot har vi god oversikt over lusesituasjonen i hele fjordsystemet.

Havforskningsinstituttet leder det nasjonale overvåkingsprogrammet på lakselus på oppdrag fra Mattilsynet. De siste årene er denne overvåkingen lagt vesentlig om slik at større områder kan dekkes på en god måte. Vår langstrakte kyst og begrensninger i forhold til menneskelige og økonomiske ressurser gjør det umulig å gjennomføre dette arbeidet utelukkende ved hjelp av overvåking i felt. Vi hadde 45 overvåkingsstasjoner, men disse dekker bare en liten del av kysten. Det er derfor utviklet en ny modell som viser hvor det er mye eller lite lus til enhver tid. For å få til dette, beregner modellen resultatene etter at alle vesentlige data om for eksempel strøm og temperatur er lagt inn, i tillegg til opplysninger om hvor mye lus som produseres på alle oppdrettsanlegg. Resultatet viser hvor lusene driver med strømmen i fasen før de kan feste seg på fisk, og vi får dermed en tidlig varsling om hvor det kommer til å bli høyt lusepress. Deretter kan vi verifisere at dette faktisk skjer ved hjelp av overvåking av fisken i området. På sikt er målet at dette skal munne ut i en bærekraftsmodell for produksjonsområder.

I artikkelen 23. juni henviste Adresseavisen til mitt svar om hvorfor vi ikke har overvåkingsstasjoner i Trondheimsfjorden i år. Mitt svar om at det var lite lus i fjorden, henviser til tidspunktet da stasjonene ble valgt, og var ikke et generelt bilde for hvordan det blir i tiden etter.

Antall lus i et område kan endrer seg mye, gjerne i løpet av kort tid. Endringene kan også til en viss grad være avgrenset geografisk på grunn av strømforhold, om det er lite lus på en side av fjorden kan det være mye på den andre. I Trondheimsfjorden viser modellen vår at det var en kraftig økning i antall lus i enkelte områder i ukene etter at stasjonene ble valgt ut, dette er nå også bekreftet av NINA sine overvåkingsresultater. Selv om vi ikke gjennomfører tradisjonell overvåking i Trondheimsfjorden i år, har vi altså god oversikt over hva som skjer. Dette viser også at modellen kan beskrive den reelle situasjonen i området med god sikkerhet. De valideringene vi har gjort av modellen i senere tid viser at den stemmer godt overens med observerte lusemengder i felt. Trondheimsfjorden er også et av områdene som skal overvåkes jevnlig for å sammenligne resultater fra overvåkingen med resultatene fra modellen, men dette vil ikke være en årlig overvåking.
 
Utfordringen med å benytte tradisjonell overvåking der det bare blir gjort målinger av mengde lakselus på enkelte stasjoner, istedenfor en modell, er at de ikke forteller noe om hvor lusen kommer fra, eller om dette er lokale oppkonsentreringer eller regionale effekter. Modellen vi benytter oss av forteller oss disse tingene, og det er en avgjørende fordel med den. Hvor lusene kommer fra er selvfølgelig en viktig opplysning dersom enkelte områder får alt for mye lakselus slik at forvaltningen må innføre tiltak. Modellene er i tillegg mye hurtigere og mindre ressurskrevende, og i nær framtid vil modellen gjøre det mulig å overvåke hele kysten hele tiden.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner

Ørjan Karlsen
922 93 930
Terje Svåsand
994 89 985