Hopp til hovedteksten
Kysttorsk i Tvedestrandsfjorden
Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Kysttorsken i Skagerrak og Ytre Oslofjord trenger hjelp - nå

Havforskningsinstituttets overvåkning på Skagerrakkysten og i Ytre Oslofjord har i flere år vist at forekomstene av kysttorsk ligger på et historisk bunnivå. Vårt faglige råd er at forvaltningen nå raskest mulig bør igangsette omfattende tiltak!

«Skull’ torsken os feile, hvad havde vi da»  (Petter Dass).

Om kysttorsken

Alle kjenner til torskefiskeriene i Lofoten/Vesterålen og i Barentshavet og de verdier det gir til nasjonen Norge. Selv om fiskeriene har foregått i en helt annen skala på Skagerrakkysten, var det tidligere også her et viktig yrkesfiske etter kysttorsk, et fiske som i dag er mer eller mindre forsvunnet. Årsaken til dette er enkel å forstå. Bestanden av kysttorsk er de siste 10-20 årene blitt betydelig redusert, og aller dårligst er situasjonen for kysttorsken i Ytre Oslofjord. Men dette er ikke bare et problem knyttet til yrkesfiske. Betydningen av å ha et attraktivt sportsfiske etter kysttorsk i Norges mest folkerike landsdel må ikke undervurderes i denne regionen.

Omfattende dokumentasjon

Havforskningsinstituttet har flere overvåkningsaktiviteter som har vist at torskebestandene i Skagerrakregionen og Ytre Oslofjord er kraftig redusert. Fra 1999 til 2010 var fangstene av den minste torskeyngelen (0-gruppe) og småtorsk (1-gruppe) i strandnot på kysttrekningen Hvaler-Vest Agder redusert med. hhv 43 og 85 % i forhold til langtidssnittet (1919–2010). Året 2011 var noe bedre, men i 2012-2014 har forekomstene igjen vært historisk lave.
Tilsvarende viser ressursovervåkning av større torsk på høsten en kraftig nedgang, særlig i Ytre Oslofjord, når en sammenlikner situasjonen for tidsperioden 1985-1990 med 2002-2014. Havforskningsinstituttet er også involvert i ”Det nasjonale naturtypekartleggingsprosjektet” som viser svært lite torskeegg og torskelarver i Ytre Oslofjord. Dokumentasjonen er med andre ord god på at kysttorsken er i dårlig forfatning for denne delen av kysten.

Merket torsk slippes ut igjen
Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet

Forvaltningen kjenner til saken

I 2006 havnet kysttorsk i Skagerrak på Artsdatabankens rødliste med status som nær truet (NT) i kategorien ”Populasjoner eller bestander”. I 2008 utarbeidet Havforskningsinstituttet på oppdrag for Fiskeridirektoratet en rapport som oppsummerte vår kunnskap om kysttorsk, diskuterte mangler ved denne, kvantifiserte ulike påvirkningsfaktorer og foreslo nødvendige forvaltningstiltak. Fiskerimyndighetene innførte da noen tiltak for å regulere kystfisket etter torsk  i dette området, bl.a. økte minstemålet fra 30 til 40 cm i 2009 og innførte minimum maskevidde i bunngarn på 63 mm halvmaske (10 omfar). Fra 2010 gjaldt dette også for fritidsfisket. De nevnte tiltakene ser ikke ut til å være tilstrekkelige.
Fiskeridirektoratet har også hatt på høring et forslag til helhetlig forvaltningsplan for kysttorsk sør for 62°N, der målet var å gjenoppbygge bestandene av kysttorsk på Sør- og Vestlandet.

I juni 2011 besluttet Fiskeri- og kystdepartementet å nedsette en arbeidsgruppe om ”Fiske i sør”. Mandatet til arbeidsgruppa var blant annet å vurdere behovet for skjerpede tiltak for kystfisket i sør for å bygge opp og opprettholde et bærekraftig fiske på ulike arter. Igjen ble ressurssituasjonen for kysttorsken satt på dagsorden da utvalget leverte sin rapport i april 2013 og relevante tiltak ble nevnt!

Feltarbeid i Sømskilen
Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet

Høy beskatning

Det kan være flere årsaker til at kysttorskbestanden ligger nede, men det er ikke alt en kan regulere og gjøre noe med. Temperaturen i Skagerrak har økt de siste tiårene, og de direkte og indirekte påvirkningene av temperatur som påvirker hele Skagerrak vil det ikke være mulig å regulere. Men om forholdene nå er dårligere for torsken vil den ikke lenger tåle like hardt fiske som tidligere. Merkeforsøk langs kysten av Agder-fylkene har vist oss at mer enn halvparten av all voksen torsk fiskes opp i løpet av ett år! Fiskeuttaket skjer både av yrkesfiskere og fritidsfiskere, men bidraget er betydelig fra begge grupper. På enkelte lokaliteter utgjør fritidsfiske inntil 70 % av uttaket. I tillegg dør en del torsk av naturlige årsaker, slik at det totalt forsvinner nesten to tredjedeler av all voksen torsk hvert år. En slik dødelighet er for høy, og små lokale bestander lider under dette over tid. Imidlertid viser forsøk med redusert fisketrykk gjennom forbud mot faststående redskap i bevaringsområder at dette har en hurtig og målbar effekt på overlevelsen til torsken. Reduksjon av fisketrykket kan oppnås på flere måter. Erfaringer fra overfiske av torsk fra andre steder i verden, bl.a. utenfor Canada, viser at dersom en ikke setter i verk betydelige fangstbegrensende tiltak i tide kan bestanden rett og slett bli så redusert at den ikke klarer å bygge seg opp igjen. I Skagerrak kan en slik situasjon allerede ha oppstått på svenskekysten.

Levende kyst

Kysten fra Lindesnes til svenskegrensa er vår mest brukte kyststrekning, og det er sterke tradisjoner for å tilbringe sommeren i dette området hos en stor del av Norges befolkning. Attraktiviteten området har er knyttet til både vakre landskap, rent og godt badevann, men også mulighet for å oppleve en levende kyst med et aktivt fritidsfiske. Nå opplever lokalbefolkning og besøkende at det ikke lenger er en selvfølge å kunne servere selvfanget kysttorsk til middag.

Hva må til?

Havforskningsinstituttets faglige råd er at vi har den dokumentasjon vi trenger for å si at tiltak nå bør iverksettes. Vi anbefaler at tiltak som er foreslått i rapporter fra både 2008 og 2013 nå hentes frem, vurderes og blir tatt i bruk i langt større grad enn hva vi har sett til nå. Hvis vi skal ha håp om å gjenreise kysttorskbestanden har vi ingen tid å miste.

Av :
Jan Atle Knutsen, programleder kystøkosystemer Havforskningsinstituttet
Kjell Nedreaas, forsker Havforskningsinstituttet
Halvor Knutsen, forsker Havforskningsinstituttet /  professor II Universitetet i Agder
Even Moland, forsker Havforskningsinstituttet / forsker II Universitetet i Agder
Esben Moland Olsen, professor Universitetet i Agder / forsker Havforskningsinstituttet
Thrond Haugen, professor NMBU Ås