Hopp til hovedteksten
Anemone
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Hurra – vi er ferdige med R-stasjon nummer 1500!

Toktdagbok: I løpet av det pågående toktet nådde MAREANO en stor milepæl, nemlig datainnsamling på R-stasjon nummer 1500. Dette vil si at i løpet av MAREANOs ti år er gjennomsnittlig 150 stasjoner besøkt per år. Men hva er egentlig en R-stasjon, også kalt "referanse-stasjon" – og hva slags innsamling utføres der?

MAREANO har jubileum i år – vi feirer 10 år. I løpet av åra er det mange som har bidratt på mange forskjellige måter. Flere av disse fine folka har også deltatt på MAREANO-toktene. For gamle og nye toktdeltakere er stasjon nr. 1500 en ekstra stor milepæl. Stemningen er derfor ekstra munter på videorommet når dykket pågår, alle som kommer innom blir informert om det historiske øyeblikket og smilene er ekstra brede. Hurra!
 
MAREANO er imidlertid ikke bare tokt. I tillegg til norske myndigheter som ønsker et solid grunnlag for en fremtidig god forvaltning av norske havområder, står et hundretalls fagfolk bak og har gjort jubileet mulig. Her teller studenter, mannskap på forskningsfartøyene, direktører, ministre, og dere som leser toktdagbøkene våre, like mye. En stor takk til alle som føler at de har bidratt! MAREANO krediterer dere med kunnskap for alle og stadig bedre forståelse av det marine naturmiljøet – til nytte for bl.a. myndigheter, marine næringer og til undervisning.

Toktdeltakere

MAREANOs toktdeltakere feirer R-stasjon nr 1500 om bord på G.O. Sars. Videoriggen Chimaera i bakgrunn. Stående (fra venstre): Lilja R. Bjarnadóttir, Grethe Tveit, Andrey Voronkov, Gertrud Jensen, Lise Heggebakken, Victor Henriques, Henning Jensen, Jan Arne Vågenes, Børge Holte (toktleder), Asgeir Steinsland, Lene Buhl-Mortensen, Johan Faust; Sittende (fra venstre): Teresa Drago, Eva Marie Skulstad, Heidi Gabrielsen, Maria José Gaudêncio og Anne Sveistrup.

Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Hva skjer på R-stasjonene?

Referansestasjonene er, som navnet antyder, en verdifull referanse for dagens tilstand på havbunnen og for fremtidige mulige endringer av den. Innsamlingen av prøver følger alltid et bestemt mønster om bord. Først videofilmes bunnen slik at man får god oversikt om området egner seg for alle typer prøvetaking, dernest tas prøver som krever mye dekksarbeid. Arbeidet går på skift døgnet rundt.

Dekksarbeidet på "fullstasjonene" foregår over 5–20 timer avhengig av dyp, og prøvene tas løpende i tur og orden slik:

Videoriggen er en metallkonstruksjon med påmontert HD-filmkamera, tre andre kamera, strømmåler, temperaturmåler, akustisk samband med forskningsfartøyet, transformatorstasjon, elektromotorer m.m. 700 meter lange linjer filmes mens bunnobservasjoner logges av geologer og biologer om bord.

Grabbprøver tas over et bunnareal på 0,5 m2 for å fange dyresamfunn som lever nedgravd i bunnmudderet. Mudderprøvene vaskes forsiktig gjennom 1 mm sikt i løpet av 2-3 timer. Gjenværende dyr og stein/grus konserveres.
 
Bokscorer, en firkantet 'boks', fires ned til bunnen og tar prøver som analyseres for å beskrive mudderet nærmere (karboninnhold, kornstørrelse, vanninnhold).
 
Multicoreren er en 1000 kg tung (derav 600 kg blylodd) og 175 cm lang, 125 bred og 165 cm høy m stålramme påmontert seks 60 cm lange rør med diameter ca. 10 cm. Multicoreren synker langsomt under sin egen tyngde ned i bunnsedimentene og kan kun brukes når sedimentene er myke og finkornige. Rørene fylles dermed med bunnsediment og lukkes deretter automatisk før hele konstruksjonen hales opp på dekk. På dekk tas innholdet i rørene ut og snittes i én cm tykke skiver som fryses ned for senere kjemiske analyser. Dekksarbeidet er tidkrevende, 4-5 timer.
 
Bomtrål samler inn dyr som lever på toppen av bunnen til forskningsformål. Trålen er to meter brei og subber langs bunnen med en fart på 1,5 knop i fem minutter. Deretter hales den opp og innholdet siktes i 5 mm sikt. Gjenværende dyr og grus konserveres og tas på land for videre håndtering. 2-4 timers dekksarbeid.
 
Bunnsleden, også kalt RP-slede, er konstruert for å fange krepsdyr som lever på toppen av bunnen og noen cm over bunnen. Sleden slepes på bunnen i 15 minutter med en fart på 1 knop. Når sleden kommer om bord igjen, tas fangsten over i store bakker som fylles med vann. Dyrene som etter en tid flyter opp tømmes over i en 0,5 mm sikt, konserveres og tas på land for videre håndtering og artsbestemmelser av spesialister på krepsdyr. Dekksarbeidet strekker seg over 2-4 timer.
 
Til slutt senkes en såkalt CTD-sonde ned til bunnen for måling av saltholdighet, oksygeninnhold, temperatur og vannets tetthet. I tillegg samles det inn data med bunnpenetrerende sonar når båten går i transitt mellom stasjonene.

 For å få til slike operasjoner er vi helt avhengige av et godt samarbeid med mannskapet på båten. Vi benytter anledningen til å skryte av mannskapet som er med oss denne gangen, og likeledes de som har vært med oss alle de andre gangene gjennom ti år! Dere skal ha stor takk alle sammen!