Hopp til hovedteksten
Torskeeggundersøkelse
Foto: Terje van der Meeren
Utskriftsvennlig versjon

Eggundersøkelser i Repparfjorden

I Repparfjorden i Finnmark er det planlagt et deponi for gruveavfall. Kunnskapen om hvilke effekter deponier har på fisk er svært mangelfull.  Våren 2015 har Havforskningsinstituttet samlet inn torskeegg for å kartlegge gyteområder i fjorden. Se video i saken.
Undersøkelsene er lagt opp som en før-og-etter-studie. I tillegg til Repparfjorden er det gjort tilsvarende undersøkelser i Revsbotn, som dermed vil fungere som et referanseområde for å kunne sammenligne eventuelle endringer i Repparfjorden ved deponering av gruveavfall. 
 
Havforskningsinstituttet har gjennomført tre tokt for eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn i periodene 13.–14. april, 23.–24. april og 26.–27. mai 2015. Hensikten er å etablere en tidsserie for gytingen før og etter en eventuell oppstart av et sjødeponi i Repparfjorden.

Muligens vandrende torsk

Det ble funnet betydelig mer egg i begge fjordene i 2015 sammenlignet med undersøkelser utført av Akvaplan-niva AS i 2014. Tidligere merkeforsøk i Revsbotn har vist at torsk herfra gjenfanges langs store deler av Finnmarkskysten. En mulig forklaring på den økte eggmengden i 2015 kan derfor være variasjon i innsig av vandrende torsk som kan utgjøre en viktig komponent i gytingen. En slik vandrende torsk kan være både skrei og kysttorsk (banktorsk).
 
Det ble funnet mest egg på de to toktene i april. I midten av april ble det funnet flest nygytte egg, mens det i slutten av april var betydelig større andel egg nær klekking, noe som tyder på at gytetoppen var i slutten av april. I slutten av mai var det langt færre egg enn på toktene i april, men de fleste eggene var nygytte. Dette kan skyldes seine gytere av innsigstorsk, men det kan heller ikke utelukkes at dette er små lokale bestander av fjordtorsk som gyter seinere enn innsigstorsken.

Gyteområder

I Repparfjorden skjer en stor del av gytingen i april i området rundt Megrunnen, mens det ikke er særlig gyting i den indre delen innenfor Fægfjordholmen. Noe gyting ser også ut til å skje på sørsiden av fjorden, lenger ute mot fjordmunningen. Deler av hovedgytefeltet ved Megrunnen er innenfor det som karakteriseres som ”nærsonen” på 4,9 km2 av det planlagte sjødeponiet. Det er videre svært sannsynlig at den delen av gytefeltet ved Megrunnen som er utenfor ”nærsonen” vil dekkes av ”randsonen” på 2,5 km2 i det planlagte deponiet.

Kontrollområdet 

Gytingen hos torsken i Revsbotn skjer hovedsakelig innerst i fjorden nær Landgrunnen og Midtergrunnen. Men observasjoner av eggstørrelse, utviklingsstadium og eggtetthet tyder også på at egg driver inn i fjorden utenfra. I Revsbotn ble det funnet betydelig mer egg enn i Repparfjorden i april, noe som samsvarer med funn fra Akvaplan-niva sin studie i 2014.

Dynamisk vannutskifting

Hydrografidata viser at det er stor dynamikk i vannutskiftingen i begge fjordene, og at dette henger sammen med variasjoner i kystvannet utenfor. Vannutskiftingen styres gjennom episodiske hendelser når det oppstår forskjeller i tetthet mellom kystvannet og fjordvannet. Vannmassene skiftes da ut fra overflate til bunn i hele fjorden over korte tidsintervaller (opptil en måned), også i det planlagte deponiområdet i indre del av Repparfjorden.
 
 

Fakta om gruveavfall

Norge er et av få land i verden som fortsatt tillater dumping av gruveavfall i sjøen. Dumping av millioner av tonn med sand og finmasser fører til utradering av økosystemet ved bunnen i det umiddelbare nærområdet. Finpartiklet avfall kan spres med strømmen og påvirke et mye større område. Noen av kjemikaliene som slippes ut med gruveavfallet er til dels svært giftige. Kjemikaliene brukes både i utvinningsprosessen og i et forsøk på å binde mest mulig av finpartiklene slik at spredningen i fjorden begrenses. I tillegg kan fjordsystemene belastes med tungmetaller som finnes i det oppmalte berget som går ut i sjøen. Erfaringer viser at det er vanskelig å begrense området som påvirkes av gruvedumping. Dette forhindrer ikke at stadig flere gruver kysten rundt søker om å få bruke fjordene som avfallsplass. 
 

Gruve- og gruveavfall

Kontaktpersoner