Det er stor spenning i MAREANOs operasjonsrom, der geologer, biologer, kjemikere, dataeksperter og elektroingeniører fra NGU og Havforskningsinstituttet, og ikke minst et hjelpsomt mannskap om bord i G.O. Sars, følger intenst med på MAREANOs første videodykk på dette toktet – videofilm nr. 1501 i rekken siden oppstart i 2005.
Topp konsentrasjon blant geologene og biologene i G.O. Sars' video operasjonsrom.
Foto: MAREANO/HavforskningsinstituttetVideoriggen Chimeara setter seg pent på bunnen og gir oss en god oversikt over miljø og dyr før vi gjør klar til et 700 meter langt transektslep med 0,7 knops fart med Chimeara rett over bunnen. Uheldigvis fører trykket på 206 meters dyp til at vann presses inn i én av elektromotorene som driver kamerahuset. Saltvann og avansert elektronikk går ikke bra sammen, men etter 10 timers reparasjonsarbeid er vi klare igjen. Etter dette har riggen fungert veldig bra.
I MAREANOs ti år lange historie er det filmet bunnterreng over en strekning som til sammen tilsvarer hele 1050 km, tilsvarende halve Norges lengde. På dette toktet skal vi filme 44 km.
MAREANO har ofte med seg gjester på tokt, til gjensidig nytte. Denne gangen deltar tre forskere fra det portugisiske hav- og luftforskningsinstituttet (IPMA) som ønsker å innhente erfaringer fra MAREANO i forbindelse med forberedelsene til kartlegging av portugisisk kontinentalsokkel og sjøfjell.
Børstemarken Filigrana danner strukturer som hever seg over bunnsedimentene, og som danner nytt "fundament" for andre smådyr på havbunnen. De røde punktene er videoriggens laserlys som hjelper forskerne til å finne størrelsen på observerte organismer. Det er 10 cm mellom hvert lyspunkt.
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Om bord i G.O. Sars studeres bunntyper, bunnterreng, og biologiske forekomster på sjøbunnen i det østlige Barentshavet på storskjerm. Alle video-observasjoner registreres løpende om bord, sikkerhetskopier tas og alt klargjøres for den videre håndteringen av datamaterialet.
Etter at toktet er avsluttet, analyseres videofilmene på nytt og mer detaljert. Resultatene brukes til å kartfeste bunntyper, biomangfold, fordeling av ulike bunnsamfunn og spor av skader og forsøpling. Prøvetakingen ved hjelp av annet utstyr enn video gir informasjon om havbunnens partikkelsammensetning, eventuell forekomst av miljøgifter, samt om artene som er knyttet til ulike miljøforhold og/eller bunntyper.
