Hopp til hovedteksten
Mye tau og kjetting
Mye tau, kjetting og kite å holde styr på når trålen skal inn og ut av tråltrommelen.
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Statusrapport fra makrell- og økosystemtokt i Norskehavet

På ekkoloddene observerer vi generelt lite makrell og norsk vårgytende sild, men i trålfangstene er det nettopp disse artene som dominerer. Toktlederne Leif Nøttestad og Kjell Rong Utne har skrevet denne oppdateringen etter tre uker på kombinert makrell- og økosystemtokt i Norskehavet.
 
De viktigste resultatene er fangster fra standarisert tråling i overflaten på tilfeldig bestemte posisjoner. Det foreløpige overordnede bildet når det gjelder fangster i Norskehavet og langs norskekysten for de norske båtene er fordelt slik:
 
1) Makrellen er på en soleklar førsteplass og dominerer totalt kvantumsmessig i stort sett alle trålhalene vi har utført til nå. Unntaket er begrensede områder vest og nord av Jan Mayen i mer kalde Arktiske vannmasser og frontsystemer.
2) Norsk vårgytende sild (nvg-sild) har kun blitt fanget i brukbare konsentrasjoner vest for Jan Mayen. Ellers har vi kun hatt lave trålfangster av nvg-sild i de øvre vannlag.
3) Rognkjeksen er foreløpig på bronseplass. Vi får rognkjeks i hvert eneste hal fra store individer på flere kilo til bitte små maskotlignende individer. Interessant av året er at det er relativt mange av de helt minste rognkjeksene som tyder på brukbar rekruttering.
4) Atlantisk laks. Det er alltid eksotisk å fange villaks langt uti Norskehavet. Vi har fanget både voksen laks, tert (smålaks) og postsmolt på kun 100 gram spredt utover i Norskehavet.
 
Ellers er det få andre arter (snabeluer, hyseyngel og blekksprut (Gonatus fabricii)) vi foreløpig får i trålen som dekker de øverste vel 30 meterne av vannsøylen.
 
 Makrell, laks og rognkjeks

Eneko Bachiller, Merete Fonn og Bart Schoon med makrell, laks og rognkjeks.

Foto: Leif Nøttestad
 
De to norske innleide fiskefartøyene "Brennholm" og "Eros" er nå inne i sin tredje uke med kartlegging av makrellbestanden og relaterte undersøkelser som målinger av temperatur, plankton, annen pelagisk fisk som sild og laks, i tillegg til observasjoner av sjøpattedyr. Islendingene er godt i gang med sin kartlegging om bord på forskningsfartøyet "Arni Fridriksson". De skal kartlegge farvannene rundt Island i tillegg til deler av grønlandske havområder i Irmingerhavet. Grønland leier i tillegg det islandske ringnot- og trålfartøyet "Birtimgur" til kartlegging av makrell lengre vest i grønlandsk farvann. 
Færøyene har nettopp avsluttet sitt tokt med det innleide fiskefartøyet "Christian I Grötinum", mens "Birtimgur" starter kartleggingen om kort tid lengst vest for å prøve å finne null-linjen i grønlandsk sone. På kartet ser dere den foreløpige dekningen til de fire båtene som har deltatt til nå.
 
Makrellfangst

Makrellfangst på samlebåndet for videre analyse.

Foto: Leif Nøttestad
 
Vi registrerer i noen havområder mot nord dypere termoklin (der temperaturen endrer seg raskt med dypet) enn det som har vært vanlig de siste årene. Kaldere vær med mindre sol og stille forhold, men desto mer vind og bølger i Norskehavet nå i sommer sammenlignet med tidligere år, ser ut til å delvis bryte ned sjiktningen i de øvre vannmassene (20-30 m) i enkelte områder. Dette kan muligens gi mindre gunstige beiteforhold for makrellen om sommeren enn ved en grunnere termoklin. Ellers indikerer gjennomført trålstasjon på høyde med Bjørnøya at det forholdsvis kalde vannet reduserer den nordlige utbredelsen til makrellen. Det er en forsinket oppvarming av vannmassene i nord sammenlignet med tidligere år, inkludert den varme sommeren vi hadde i fjor i Norskehavet. Brennholm traff på første nullpunkt for makrellen litt nordvest av Bjørnøya. 
 
Fire små rognkjeks

Fire små rognkjeks.

Foto: Leif Nøttestad
 
Under toktet blir det og samlet inn data fra ekkolodd og sonar. Av registreringer på ekkoloddet observerer vi generelt lite makrell og norsk vårgytende sild. Det som dominerer er planteplankton i de øverste vannlagene og kolmuleregistreringer fra om lag 150 m dyp og nedover. I tillegg registrerer vi en del fiskeyngel av ulike arter i nord på ekkoloddfrekvensene i de øvre vannlag. Kolmule i dypere vannlag blir ikke tolket akustisk under dette toktet da ekkoloddet er innstilt til å fokusere på dypene der man finner makrell, og det er ingen mulighet for prøvetaking av kolmulen. Vi har foreløpig registrert lite norsk vårgytende sild akustisk og fanget lite sild i norsk og internasjonalt farvann. Det er vanskelig å registrere makrellen akustisk både på ekkoloddene og sonarene når den hovedsakelig står så spredt og høyt i vannsøylen (< 20m dyp) nå midt i beiteperioden om sommeren (se tidligere sak på www.imr.no). Vi har så langt tolket kun små mengder makrell dypere enn 30 m ved hjelp av flerfrekvensakustikk.
 
Havsuler og svarbak

Havsuler og svarbak nær Shetland.

Foto: Matteo Bernasconi
 
Når det gjelder plankton er det for tidlig å få noe godt bilde av årets situasjon da man må analysere prøver på land. Plankton blir samlet inn ved å trekke en håv fra 200 m dyp og opp til overflaten. Om bord på båtene blir planktonet delt inn i ulike grupper basert på størrelse. Deretter veies tørrvekt av planktonprøvene og artssammensetningen må analyseres i laboratoriet på land etter avsluttet tokt.
 
En interessant observasjon er at vi foreløpig har registrert flest sjøpattedyr konsentrert lengst sør med flokker av grindehval og spekkhoggere vest og sørvest av Bergen. Ikke så merkelig kanskje siden vi fikk betydelige fangster av både makrell og nordsjøsild i disse kystnære områdene helt i starten av toktet. Ellers har vi notert noen flokker med spekkhoggere som beiter på makrell sentralt i Norskehavet, og noen observasjoner av spermhval, vågehval, knølhval og kvitskjeving. 
 
Samarbeidet fungerer for øvrig veldig bra mellom forskerne og fiskerne om bord på de innleide kombinerte tråler- og ringnot fartøyene "Brennholm" og "Eros".
 

Kontaktpersoner

Leif Nøttestad
992 27 025