Hopp til hovedteksten
Makrell1
Fin fangst av makrell, sild, hyse, rognkjeks og fiskeyngel fra Varangerfjorden i Øst-Finnmark.
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Avslutter den norske delen av makrell- og økosystemtoktet

De to norske båtene er ferdig med sin del av oppdraget, mens kartleggingen ennå pågår i islandsk og grønlandsk farvann. Toktlederne Leif Nøttestad og Kjell Rong Utne trekker ingen endelige konklusjoner, men i denne oppsummeringen tar de for seg foreløpige resultater og gjør noen refleksjoner. Førsteinntrykket er noe lavere makrellfangster i det norske dekningsområdet enn tidligere.

Det har også vært større variasjon i fangstmengde mellom nærliggende trålstasjoner enn vi har vært vant med tidligere i enkelte områder. Dette indikerer at makrellen kan være mer klumpvis fordelt i sommer, dog uten å opptre i definerte stimer. 
 
De øvre vannmassene har generelt vært noe kaldere enn tidligere år i juli. Kaldt vann fungerer som en begrensende faktor for utbredelsen og tilgjengelig beitehabitat i tider med en stor makrellbestand. Fremdeles finner vi makrellen ned mot 6.0 grader celsius. I kaldere vann finner vi ikke makrell, så det setter yttergrensene for hvor vi finner makrell. 
 
Makrell2

Mannskap på "Brennholm": Robert Siglevik, Jon Gundersen, Aril Mæland og Petter Hanøy med eksemplarer av makrell, ungsild rognkjeks og hyse tatt i Varangerfjorden.

Foto: Leif Nøttestad

Opphoping i front

Noe som er nytt for i år er en opphopning av makrell opp mot kaldfrontene. Forholdsvis store fangster er tatt i nordvestlige områder, mens det i varmere vann lengre øst var mindre fangster. I år har vi også hatt noen null-hal langt mot nord, slik at vi har fått en bra oversikt over det nordlige utbredelsesområdet. En dypere termoklin i sommer på grunn av dårlig vær, kan ha gjort makrellen mindre tilgjengelig i de øvre vannlag (0-30 m) for tråling, men synlige ekkoloddregisteringer indikerer foreløpig kun begrensede registreringer av makrell dypere enn 30 m. 
 
Vi gjennomførte også makrellkartlegging i deler av sørlige Barentshavet med stasjoner fra Bjørnøya og i sørøstlig retning mot Varangerfjorden. Det var makrell i begrensede mengder (<50 kg per trålhal) i Barentshavet, men disse var solide individer med vekter opp mot 750-800 gram. 
 
Langs Finnmarkskysten fikk vi også noe makrell i trålhalene, inkludert i Varangerfjorden. Dette er det nordøstligste området vi har fanget makrell noen gang under et forskningstokt. Aldersmessig er det 4- og 5-åringer som dominerer, altså de sterke 2010- og 2011- årsklassene. Disse finner vi overalt i utbredelsesområdet. I nord finner vi som vanlig noe større og eldre makrell med en klar lengdeavhengig vandring fra sør mot nord og vest.  Det som forundrer oss forskere er hvorfor vi nesten alltid finner den største makrellen langs Norskekysten. Her må det være ulike vandrings- og beitestrategier involvert som vi foreløpig ikke har nok kunnskap om.
 
Makrell3

Makrellen - havets tiger.

Foto: Leif Nøttestad

Polartorsk og lodde, lite sild

Det har generelt vært lite sild å se. Silden vi finner er gjennomgående stor, 350 – 400 gram. Det var sild i området rundt Jan Mayen, men store områder mellom Jan Mayen og Svalbard er fri for sild. Her fant vi bra med plankton og vanntemperaturer der sild kan trives, men altså ikke sild. Selv om det er blitt sett lite sild i det norske dekningsområdet har det kommet melding om greit med sild i de færøyske og islandske områdene. Det kan dermed virke som silden har en noe mer sørlig utbredelse i juli sammenlignet med tidligere år.
 
Litt nordvest av Bjørnøya fikk vi polartorsk, mens sørøst av Bjørnøya fanget vi en del lodde i trålen. I sørlige Barentshavet og langs Finnmarkskysten registrerte vi en del tette såkalte sildeknuter både på sonarene og ekkoloddet på om lag 10-50 m dyp. Gjentatte trålfangster bekreftet at dette var små tette stimer av norsk vårgytende sild (18-30 cm og 2-4 år). Vi observerte heftig jakt på ungsilda i sørlige Barentshavet, inkludert på Nordkappbanken, fra mange flokker kvitnosdelfiner i tillegg til flere finnhval og knølhval. De beitet aktivt på ungsilda med ulike finurlige jaktteknikker over større områder. I tillegg kom sjøfugl også til arenaen for å få seg et måltid når hvalene hadde jaget silda helt opp i overflaten. Det er ikke lett å være ungsild i Barentshavet med slike gjentatte og koordinerte angrep fra disse sjøpattedyrene. 
 
Makrell4

Ungsild fanget ved i Multpelt trålen på Nordkappbanken.

Foto: Leif Nøttestad

Mer effektiv med strata

Dette var første året med et stratabasert toktdesign for makrelltoktet. Kort fortalt går dette ut på å dele dekningsområdet inn i adskilte områder, der man har varierende innsats i hvert område. I områdene med mye makrell vil man ha mer innsats enn i områder med lite makrell. Dette er et skritt i riktig retning for å oppnå bedre datainnsamling gitt den begrensede tiden vi har til rådighet. Det må gjennomføres en bred evaluering av årets toktdesign. Det er en motsetning mellom optimal innsamling av akustiske data og swept-area innsamling med trål. For å få enda mer effektiv innsamling av data på makrell, kan det være aktuelt å gjennomføre noen mindre endringer i toktopplegget, med mindre fokus på de akustiske dataene og enda mer fokus på swept-area tråldataene brukt til mengdemåling av makrellbestanden.
 
Mange fiskere er opptatt av samspillet mellom makrell og sildelarver. Brennholm brukte de siste dagene av toktet til å se nærmere på denne problematikken. Dette er en oppfølging til undersøkelser som ble gjennomført i slutten av mai i 2013 og 2014 og fra dette toktet i juli 2014.
 
Makrell5

Valantine Anthonypillai og Grethe Torsheim med flotte makrelleksemplarer tatt nord i Norskehavet.

Foto: Leif Nøttestad
 
Langs Finnmarkskysten ble det funnet makrell med sildelarver i magene, men overlappen mellom makrell og sildeyngel synes så langt veldig begrenset, i hvert fall når vi kartla Finnmarkskysten i slutten av juli. Vi har hatt et par trålhal med både liten og større hyse nær overflaten langs kysten av Finnmark. 
 
Rognkjeksen er virkelig noe for seg selv, og den dukker utrolig nok opp i hvert eneste hal uansett hvor vi fisker med Multpelt 832 trålen.
 
Mot slutten av toktet ble det og anledning for et besøk på Bjørnøya. Her ble vi tatt varmt i mot av værobservatørene på stasjonen. Flere av toktdeltagerne lot seg ikke stoppe av 2.6 grader i vannet og tok seg et forfriskende bad, da det tross alt er sommer. Slike stopp styrker samholdet og gir et avbrekk for personell som har stått på en måned i strekk. 
Avslutningsvis vil vi gjerne takke for godt samarbeid med mannskapet om bord på Brennholm og Eros under årets makrell-økosystemtokt.
 

Om toktet:

Toktet dekker nærmere tre millioner kvadratkilometer av Norskehavet og tilstøtende havområder. Hovedmålet med er mengdemåling og utbredelse av nordøstatlantisk makrell. Island , Færøyene og Grønland deltar også. Fiskefartøyene "Brennholm" og "Eros" ble leid inn for å hjelpe til med den norske delen av makrellkartleggingen samt relaterte undersøkelser som målinger av temperatur, plankton, annen pelagisk fisk som sild og laks, i tillegg til observasjoner av sjøpattedyr.

Kontaktpersoner

Leif Nøttestad
992 27 025
Kjell Rong Utne
936 52 875