Hopp til hovedteksten
Moete_om_bunndatabase.jpg
Lederen for Havforskningsinstituttets Barentshavprogram, Rolf Gradinger (t.v.), sier initiativet til å bygge opp en felles database for bunnorganismer i arktiske strøk er interessant. Her er han sammen med Dieter Piepenburg, Lis Lindal Jørgensen og Thomas Brey (t.h.).
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Vil ha internasjonal database for bunnorganismer

Det tyske Alfred Wegener-instituttet ønsker å bygge opp en felles database for bunnorganismer i arktiske strøk. Havforskningsinstituttet er blant de inviterte institusjonene.

- Forskningsinstitusjoner i en rekke land undersøker organismene som finnes på og i havbotnen i Arktis. Dermed finnes det en enorm datamengde over denne delen av livet i havet, men de er dessverre arkivert på ulike steder. Derfor ønsker vi at det bygges opp en felles database, med bidrag fra alle land som forsker på bunnorganismer i Arktis, sier professor Dieter Piepenburg ved Alfred Wegener-instituttet i Bremerhaven. I havforskerspråket kalles disse organismene for "bentos".

Åtte land

Piepenburg og kollega Thomas Brey har nettopp besøkt Tromsø for å legge fram initiativet for Havforskningsinstituttet og andre forskningsinstitusjoner. Det har fått navnet Panabio (eng: Pan-Arctic Information System of Benthic BIOta), og de tyske forskerne skisserer at det er åtte land som i første omgang kan bidra med data: De fem arktiske statene USA, Canada, Russland, Norge og Grønland/Danmark, samt tre land som ha forska mye i Arktis: Storbritannia, Tyskland og Polen.

Lederen for Havforskningsinstituttets Barentshavprogram, Rolf Gradinger, sier det tyske initiativet er svært interessant, men at det vil bli tidkrevende å bygge det opp.

– Dessuten er det ulik kvalitet på disse dataene, blant annet fordi det har vært brukt ulike innsmalingsmetoder, sier Gradinger.

Både Piepenburg og Brey er klar over problemene som er knytta til datakvaliteten, men de mener det er fullt mulig å løse disse problemene.

Verdifulle

Både havforskere og andre som forsker på det som skjer i havet liker lange tidsserier med ulike data, det være seg temperaturmålinger, saltinnhold, utbredelsen til ulike arter osv. Mange av disse dataene finnes i dag kun på papir, og i mange tilfeller er papiret både tørt og gult, mens skrifta er utydelig.

– Det er også verdifulle data, og det er nok en altfor stor jobb å få dem inn i en slik database, men det er viktig å formidle at det finnes slik informasjon, sier Thomas Brey.

Varslere

Havforsker Lis Lindal Jørgensen har lang erfaring som bentosforsker. Hun har vært involvert i det norsk-russiske økosystemtoktet og deltar i Arktisk råds sirkumpolare program for marint biologisk mangfold (Circumpolar Marine Biodiversity Program). Jørgensen har også utstrakt samarbeid med kolleger i både Russland og andre land som grenser mot Arktis.

– Det ville vært svært nyttig om vi fikk en samla database over bunnorganismene i Arktis, blant annet fordi de har en viktig rolle i det marine økosystemet. Fisk og sjøpattedyr kan flytte seg raskt når det skjer endringer i miljøet. Det kan ikke bunnorganismene. De sitter enten fast eller flytter seg veldig sakte. Dersom det skjer endringer i artssammensetninga på havbunnen, kan det komme av endringer i miljøbetingelsene, det være seg klimaendringer, fysisk stress, forurensing eller andre forhold som påvirker livsbetingelsene til disse artene. Dermed fungerer bunnorganismene som varslere i det marine økosystemet, sier Jørgensen.

Kontaktpersoner

Rolf Gradinger
488 84 407
Gunnar Sætra
916 11 414