Hopp til hovedteksten
Larveutvikling
Fotomontasjen viser utvikling hos torskelarver.
Foto: Terje van der Meeren og Ørjan Karlsen
Utskriftsvennlig versjon

Marine fiskelarver vokser raskere med hoppekreps som fôr

Ny forskning viser at fôr og temperatur har mye å si for hvordan marine fiskelarver utvikler seg. Torskelarver som spiser det naturlig forekommende dyreplanktonet hoppekreps (copepoder) vokser mye raskere enn de som får hjuldyr og saltkreps.

Resultatene stammer fra CODE-prosjektet (se faktaboks), som har undersøkt utviklingen hos torskelarver.

Intensiv metode og oppdrett i poll

– Tidligere har vi sett at torskeyngel som er drettet opp ved den intensive metoden med levendefôr som hjuldyr (rotatorier) etterfulgt av saltkreps (Artemia), oftere får misdannelser enn torskeyngel som er drettet opp i poller. I pollene vil larver og yngel spise naturlig forekommende dyreplankton som hovedsakelig er ulike stadier av hoppekreps, sier Terje van der Meeren, som har vært prosjektleder for en av arbeidspakkene i prosjektet.

Ulikt næringsinnhold i byttedyrene

Ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Austevoll ble torskelarver enten fôret med rotatorier og Artemia eller hoppekreps (copepoder). To forsøk ble gjennomført, og begge forsøkene viste at torskelarvene som spiste copepoder vokste mye raskere fra tre uker etter klekking enn de som fikk den andre typen fôr. Forskjellene skyltes ikke forskjeller i byttedyrstørrelse og energiinntak, men ulikt innhold av essensielle næringsstoffer i byttedyrene. Forskjellene i vekstrate ble utjevnet etter at larvene ble tilvent tørrfôr. 

Bedre vekst og cellefornyelse med copepoder

Larvene som fikk copepoder, ble også betydelig mer pigmentert. Over 600 gener var forskjellig uttrykt hos larvene mellom de to fôrgruppene i perioden hvor vekstforskjellen var størst. Gener knyttet til protein- og aminosyreomsetningen var til en viss grad påvirket. En rekke gener knyttet til vekst og cellefornyelse var høyere uttrykt i copepodlarvene, mens flere av cellesystemene som er involvert i omsetning og transport av fett i tarm og lever var høyere uttrykt i den andre fôrgruppen. Det samme gjaldt mange signalveier knyttet til betennelse og celledød.

Proteinrike copepoder

Den raske veksten hos copepodlarvene skyldtes tilstrekkelig nivå av protein i byttedyrene, noe som tillater oppregulering av metabolske reaksjonsveier knyttet til celleoppbygging (anabolisme). I tillegg inneholdt copepodene høye nivåer av taurin som blant annet er viktig for å unngå oksidativt stress og cellenedbrytende prosesser.
Resultatene omfatter også studier av temperatureffekter under egginkubering og startfôring, oksidasjonsforholdene i cellene, mekanismer som styrer appetitt, fettfordøyelse, skjelettutvikling, regulering av vannbalanse (osmoregulering), utvikling av syn og langtidseffekter av ernæringsforskjeller i larvefasen.

Resultatene er publisert i popularisert form i et spesialnummer av Norsk Fiskeoppdrett (NFExpert 1-2015). Spesialnummeret finner du i faktaboksen til høyre på siden.

 

CODE – Cod development (2010–2014)

Er finansiert av Havbruksprogrammet i Forskningsrådet (21 millioner kroner).

Grunnforskning på utviklingsprosesser og miljøpåvirkninger i tidlige livsstadier hos torsk.

Forklarer mekanismene som fører til forskjeller i larve- og yngelkvalitet.

Norske partnere: Universitetet i Bergen (prosjektleder), NIFES, Havforskningsinstituttet, NOFIMA Marin, SINTEF, NTNU, Universitetet i Nordland, Universitetet i Tromsø og UNI Research Miljø.  

 

 

Kontaktpersoner

Ørjan Karlsen
922 93 930