Hopp til hovedteksten
Østersundersøkelser på Tjøme i 2014
Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Eksplosiv vekst for stillehavsøstersen

Havforskningsinstituttet har overvåket stillehavsøsters langs Skagerrakkysten siden 2008. En fersk rapport slår fast at varmere kystvann har ført til en kraftig økning i antall stillehavsøsters. Selv ikke et virus, som tok knekken på nærmere 80 prosent av bestanden i enkelte områder i fjor, ser ut til å bremse den eksplosive veksten av den uønskede arten.

Ny viten

-Denne arten er kommet for å bli, og den kommer til å øke i omfang og utbredelse, sier Torjan Bodvin, seniorrådgiver i Havforskningsinstituttet. Den nye rapporten, som Havforskningsinstituttet og NIVA har utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet, gir status for utbredelse, bestandsutvikling og effekter av den uønskede arten stillehavsøsters i Norge. Den kommer også med forslag til mulige bekjempingstiltak. -Når en art kan tidoble seg på ett år, slik vi har sett i enkelte områder, må den tas på alvor, sier Bodvin. Rapporten anbefaler at kartlegging og overvåking prioriteres, slik at dette kan danne basisen for planlegging og prioritering av bekjempelsestiltakene.

Dykker gjør østersundersøkelser på Tjøme i 2014
Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet

Hvordan stanse artens utbredelse?

Fjerning av stillehavsøsters vil kunne bli en enorm oppgave med svært høye kostnader på grunn av artens spredningspotensial. Hovedmålet bør være å hindre etablering av tette bestander i områder som har viktig økologisk funksjon eller er viktige med hensyn til friluftsliv. Der lokalbefolkning plukker skjell over en lengre periode, synes slike tiltak å kunne være effektive og gi varige effekter. Der hvor arten etablerer høstbare bestander, kan ett forvaltningstiltak være å tilrettelegge for kommersiell utnytting av ressursen. Et slikt tiltak vil kreve et tett samarbeid mellom miljø og fiskeriforvaltning samt en god koordinering av aktuelle næringsutøvere. -Å få i gang en industri rundt innsamling av stillehavsøsters er trolig den beste veien gå, når vi har sett hvor fort arten brer seg, sier Bodvin, og tilføyer at dette bør skje i samarbeid med eksisterende infrastruktur, slik som fiskemottak. Miljøverndirektoratet skriver i en pressemelding i dag at de jobber med en handlingsplan mot videre utbredelse for arten stillehavsøsters.

Tett i tett. Østersundersøkelser på Tjøme i 2014
Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet

Det begynte i 2003

De tidligste observasjonene av stillehavsøsters er fra Vestfold i 2003, men drøyt ti år senere finnes den nå på svært mange steder mellom Hordaland og Østfold. I området rundt Tjøme har man funnet revdannelser av stillehavsøstersen, med opptil 300 skjell på en kvadratmeter. På det meste har forskerne sett tidobling av bestanden i et område, bare på ett år. Hvert individ kan produsere 50-200 millioner egg og vokser inntil 6-8 cm per år. De blir kjønnsmodne allerede som ettåringer, og de kan bli opptil 30 år. Stillehavsøstersen kan feste seg til nesten enhver form for underlag, og finnes ofte på sand-/mudderbunn, festet til en liten stein eller et skjell.

Man kan lese flere rapporter om stillehavsøstersen ved å klikke på denne linken (bl.a. nr. 28-2014, 32-2014 og 35-2014).

Fakta om stillehavsøsters

Latinsk navn: Crassostrea gigas
Familie: Ostreidae
Levetid: Over 20 år, opptil mer enn 25 cm skallhøyde, maks vekt mer enn 1,5 kilo
Leveområde: Lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall fra like under fjæremålet til et par meters dyp
Gyteområde og -tid: Gyter i sommerhalvåret – avhengig av relativt høy vanntemperatur. Befruktningen skjer fritt i vannet og larvene lever fritt i vannmassene til de bunnslår og fester seg
Føde: Både planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale

Stillehavsøsters

Kontaktpersoner

Torjan Bodvin
907 95 847
Espen Bierud
915 91 489