Hopp til hovedteksten
Indonesia
I Indonesia drives sjøoppdrett i all hovedsak svært nært land, på grunne, skjermede lokaliteter.
Utskriftsvennlig versjon

Norsk modell i indonesiske farvann

Partikkelspredningsmodellen som brukes i norske oppdrettsfjorder, er også demonstrert i indonesiske farvann.  

Indonesia har verdens nest lengste kystlinje, bare slått av Canada. Landet teller blant verdens ti fremste oppdrettsnasjoner, og har ambisjoner om å være helt i tet.

Kystnært versus havbasert oppdrett

I Indonesia drives i all hovedsak oppdrett i sjø i liten skala og med enkle anlegg. Anleggene ligger stort sett nært land i svært grunne, beskyttede områder. Det medfører mellom annet stor risiko for spredning av parasitter og sykdom, som gir høy fiskedødelighet i anleggene.
Tidligere har Norge og Indonesia hatt et akvakultursamarbeid som omfattet anleggsdesign, fiskehelse og bærekraftig forvaltning. Da daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker besøkte Indonesia sent i november, stod også et seminar om oppdrettsnæringen på agendaen.

Nytte av norske erfaringer

Rolf Engelsen er tilknyttet Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid på Havforskningsinstituttet, og var en av dem som holdt foredrag under statsbesøket. Han forteller at Indonesia, som Norge, har utfordringer når det gjelder å finne gode, bærekraftige lokaliteter for anleggene sine.

– Indonesierne kan ha nytte av våre negative erfaringer med oppdrett på grunne, skjermede lokaliteter. Det er også stor interesse for havbasert, storskala oppdrett i områder med gunstige vind-, bølge- og dybdeforhold. Her kan Norge bidra med norsk merdteknologi og ikke minst modellutvikling og analyser av strøm og andre lokaliseringsparametre, sier han. 

Strømmodell

Strømmodell i indonesiske farvann: figuren viser gjennomsnittlig strøm på 10 meters dyp (januar 2015).

Kjørte partikkelspredningsmodell

I forkant av statsbesøket hadde forskere fra Havforskningsinstituttet laget flere vind- og bølgekart over indonesiske farvann. Indonesierne fikk også demonstrert den norske partikkelspredningsmodellen – som mellom annet danner basis for Havforskningsinstituttets lusemodell. Modellen ble blant annet kjørt i Singaporstredet, sør-øst Sulawesi og Yapen. Resultatene gjør det mulig å vurdere spredningsdistanser og vannutskiftning, og om disse områdene egner seg som oppdrettslokaliteter.  

Norge blir viktig for vekst i Asia

Slik bred, forskningsbasert vurdering av mulige oppdrettslokaliteter representerer noe helt nytt – ikke bare i Indonesia, men i hele Sørøst-Asia, forteller Rolf Engelsen.

– Men spesielt i Indonesia øker forståelsen for at denne tilnærming må ligge til grunn dersom landet skal nå sine ekspansive mål om 353 prosent vekst i sjømatproduksjonen. Norge er kommet langt både i forskningen og teknologiutviklingen tilknyttet lokalisering av oppdrett, og kan bli en viktig global aktør på dette fagfeltet.   

 

Kontaktpersoner

Rolf Engelsen
474 55 801