Hopp til hovedteksten
Svampsamfunn
Vi har funnet svampsamfunn på bløtbunn på fire av lokalitetene. Disse er de samme som forekommer i større tettheter på Tromsøflaket og Eggakanten og dannes av en rekke forskjellige arter (Geodia barretti, G. macandrewi, Stryphnus ponderosus, Aplysilla sulphurea og Stelletta grubei).
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Sokkelkantens hemmeligheter

Toktdagbok: Til nå er fem relativt små korallrev påvist, samtidig som en rekke arter av for eksempel korall, fisk og børstemark er observert. Plutselig landet også videoriggen i en "pockmark" med tykke karbonatskorper.

Takket være det fine været med nesten flatt hav, har kartleggingen rundt sokkelkanten utenfor Trøndelag og Nordland gått som en drøm. Alt går etter planen, og i løpet av morgendagen er vi ferdig med filming og prøvetaking i det sydlige kartleggingsområdet.

Kart

Oversiktskartet viser hvilke lokaliteter vi har filmet og tatt prøver fra (grønne punkter) og hvilke som kun har blitt filmet (oransje punkter).

Foto: MAREANO

Området på sokkelen er karakterisert av sand og mudder i ulike blandingsforhold, med lokale små områder med mer stein og grus. Bunnen er ganske flat, bortsett fra ”pløyemerker” etter isfjell (laget da isen trakk seg tilbake etter siste istid for rundt 15 000 år siden). ”Pockmarks” (merker etter utstrømming av gass eller porevann fra lenger ned i havbunnen) og korallrev er lokale strukturer som også kan sees på flerstråle-kartene.

Vi har undersøkt både korallrev og pockmark med videoriggen Chimaera på rundt 350 meters dyp. På en av stasjonene var vi så heldige at vi landet rett i en pockmark med tykke karbonatskorper (se bilde under). Her så vi også tette bestander med børstemarken siboglinide, en dyregruppe hvor flere arter er kjent for å ha symbiose med bakterier som kan omsette metan og andre kjemiske komponenter som lekker opp av havbunnen.

Karbonatskorper

Pockmark med tykke karbonatskorper.

Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Mer enn fem nye korallrev har blitt påvist så langt på toktet. Disse er relativt små (< 50 m i diameter), men ser ut til å være relativt upåvirket av bunntråling og annen fysisk påvirkning, for eksempel fra aktiviteter knyttet til oljeindustrien.

Korall og uer

Korallrevene på sokkelen så relativt intakte ut, og de fleste andre store organismene som vi pleier å observere på tilsvarende korallrev var til stede. De røde fiskene som svømmer mellom Lophelia-korallen på bildet er lusuer.

Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Fakta om koraller

Her kan du finne informasjon om flere av korallene som lever i norske farvann:

Koraller

Les mer

om bunnkartleggingen som gjøres i MAREANO på programmets nettsider.

Se bilder og video.

Kontaktpersoner

Pål Buhl-Mortensen
55 23 85 99
Beate Hoddevik
908 21 630