Hopp til hovedteksten
Disseksjon av svamp
En fornøyd gjeng ungdomsskoleelever fra Austevoll fikk lære om svamper –  både i teori og praksis av Cathinka Krogness (i hvit lagerfrakk). Læreren tar opp tråden i neste naturfagstime, og ønsker gjerne ytterligere samarbeid med Havforskningsinstituttet.  
Foto: Aina Mortvedt
Utskriftsvennlig versjon

Svampaktig moro

På verdensbasis er det 7000 arter av svamp. Nylig fikk en niendeklasse fra Austevoll stifte nærmere bekjentskap med åtte av dem.  

Første skoledag etter påske ble litt annerledes for elevene på Austevoll ungdomsskule. De fikk besøk av Cathinka Krogness som jobber på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Austevoll. Hun hadde med seg åtte ulike arter svamp, som elevene – etter en faglig innføring – fikk lov til å dissekere.

Inneholder mye vann

Utstyrt med labfrakk, kniv/skalpell og skjærefjøl fikk elevene velge svamp. Det var mange ulike svamper å studere; deriblant flere elevene aldri hadde aldri hørt om. Mange artige spørsmål ble stilt: Om badesvamper, om de kunne spises, lukten osv. De to største svampene var på rundt 4–6 kilo. De inneholdt enorme mengder vann som etter hvert rant ut over bord og gulv. Det i seg selv var et interessant skue for elevene. Mindre svamp ble også skvist for å se mengde vann de hadde i seg. Cathinka Krogness viste frem det som er igjen av en svamp etter at den har vært tørket og brent. Da er det kun spiklene, eller kiselnålene, som er igjen.

Svampen styrker revene

Svampene, som er de mest primitive artene blant flercellede dyr, kjennetegnes ved at de ikke har ekte vev eller organer. Verdens svamper er i all hovedsak marine (98 prosent), og de deles inn i kalksvamp, glassvamp og horn- og kiselsvamper. Svampene lever sitt liv festet til bunnen, hvor de spiller en viktig rolle i det bunnlevende økosystemet. De står for resirkulering og mineralisering av karbon og nitrogen, og er med på å gjøre revene mer robuste. Utover det fungerer svampene også som matkilde, skjul/tilfluktssted og leveområde for andre bunndyr. Aktiviteter som fiske, gruvedrift, oljeboring og mudring kan true svampsamfunnene. På Havforskningsinstituttet undersøkes det mellom annet hvor stor filtreringskapasitet svampene har, hva de spiser og hvordan de reagerer på ulike former for forurensning.      



 


 

 

Kontaktpersoner

Cathinka Krogness
941 32 152