Hopp til hovedteksten
Oekosystem_Barentshavet.jpg
Havforskerne Benjamin Planue og Gregoire Certain har laga "referanselinje" for det biologiske mangfoldet i Barentshavet.
Utskriftsvennlig versjon

”Referanselinje” for biologisk mangfold

Havforskerne Benjamin Planque og Gregoire Certain har laga ei ”referanselinje” for det biologiske mangfoldet i Barentshavet. Den kan brukes av både forskere og forvaltere til å påvise endringer i økosystemet, og til å planlegge naturinngrep i forbindelse med næringsvirksomhet.

Planque og Certain har nylig publisert en artikkel i ICES Journal of Marine Science hvor de har tatt utgangspunkt i observasjonene fra økosystemtoktet som Norge og Russland gjennomfører i Barentshavet hver høst.

 

Fra midten av august til slutten av september saumfarer havforskerne havområdet i nord og undersøker ”alt”. Det tas prøver av planteplankton, dyreplankton, fisk og andre levende organismer i vannsøyla, sjøpattedyr telles og registreres, vannprøver blir samlet inn og analyseres for radioaktivitet og kjemisk forurensing, det registreres søppel og fuglene på himmelen blir observert og talt. Barentshavet blir med andre ord undersøkt ”fra A til Å”. Det første økosystemtoktet i Barentshavet ble gjennomført høsten 2003.

”Referanselinje”

– Ved å analysere fiskedata fra ti år med økosystemtokt har vi kunnet regne oss fram til ei ”referanselinje” (eng. ”baseline”) for det biologiske mangfoldet i dette produktive havområdet. Den er et sammenligningsgrunnlag som kan brukes til å måle mulige endringer i det biologiske mangfoldet i åra som kommer – både den ene og den andre vegen, sier havforsker Benjamin Planque.

– Hvor mye biologisk mangfold er det i Barentshavet?

– He he! Jeg har ikke noe entydig svar på spørsmålet, fordi det biologiske mangfoldet varierer i tid og mellom områder. Vår studie kvantifiserer disse variasjonene og ”referanselinja” kan brukes som et sammenligningsgrunnlag til å vurdere seinere endringer i økosystemet i Barentshavet.

 

Benjamin_Planque_redigert_nett.jpg
– "Referanselinja" er et sammenligningsgrunnlag som kan brukes til å måle mulige endringer i det biologiske mangfoldet i åra som kommer – både den ene og den andre vegen, sier havforsker Benjamin Planque.Foto: Gunnar Sætra

 

Mer robust

Ifølge Planque finnes det ulike ”mangfold” som må holdes atskilt.

– For eksempel er det viktig å skille mellom begrepene ”artsmangfold” og ”biologisk mangfold”. Artsmangfold dreier seg om antallet arter i et økosystem, mens ”biologisk mangfold” også omfatter mengden av hver enkelt art og samspillet mellom dem, sier han.

– Hvorfor er det viktig å vite hvordan det biologiske mangfoldet endrer seg?

– Alt tyder på at økosystem med rikt biologisk mangfold er mer robuste enn økosystem hvor det biologiske mangfoldet er fattigere. Ved å bruke ”referanselinja” kan vi si noe om hvilken retning økosystemet i Barentshavet går i etter hvert som det biologiske mangfoldet endrer seg, sier Planque.

Nyttig verktøy

Foreløpig har ikke biologisk mangfold spilt noen stor rolle i modellene som brukes for å vurdere fiskebestandene som er kommersielt viktige. Dermed bakes heller ikke det biologiske mangfoldet inn i kvoterådene.

– Økosystembasert forvaltning har lenge vært et mål for både forskere og myndigheter, men det er langt igjen før vi har nådd dette målet. ”Referanselinja” vår kan bli et verktøy som gjør det mulig å la det biologiske mangfoldet bli en viktigere del av modellene, sier Planque. Samtidig understreker han at det biologiske mangfoldet kan opptre i ulike varianter.

– Det kan være store regionale forskjeller på det biologiske mangfoldet. Derfor kan ikke ei ”referanselinje” som er beregna for hele Barentshavet brukes der hvor det er behov for kunnskap om hvordan det lokale eller regionale biologiske mangfoldet ser ut.

Inngrep 

I artikkelen skriver Planque og Certain at ”referanselinja” for biologisk mangfold også kan brukes i forbindelse med planlegging av inngrep.

 – Det kan blant annet gjøres i forbindelse med etableringer av vindmølleparker til havs eller olje- og gassvirksomhet. Da kan man bruke kunnskap om det biologiske mangfoldet til å styre unna rike områder og heller legge slik virksomhet til steder med et fattigere biologisk mangfold, sier Planque.

 

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Benjamin Planque
488 93 043