Hopp til hovedteksten
Nordsjøen plakat
De marine økosystemene er i stadig forandring; noe som vi har erfart gjennom de siste hundre årene med til dels enorme svingninger i de pelagiske fiskebestandene. Vi kan ikke forvalte oss tilbake til en tilstand som eksisterte for flere tiår siden da de klimatiske, fysiske og biologiske forholdene var annerledes. Klimaet er i endring, og man kan diskutere årsakene til dette. Uansett setter disse endringene viktige premisser for de mest sentrale fiskeartene i våre farvann.
Utskriftsvennlig versjon

Makrellen er en velsignelse for verden og økosystemene

Makrellen er nå en dominerende aktør i store deler av Nordøst-Atlanteren. Makrellbestanden er rekordstor, og har på få år ekspandert helt nord til Svalbard og vest til Grønland. Dette har ført til historisk høyt makrellfiske og verdiskapning både nasjonalt og internasjonalt. Tobis er for mange en mer ukjent art. Den hadde en veldig sentral rolle i økosystemet i Nordsjøen og langs Vestlandskysten på 1950- og 1960-tallet – et viktig og næringsrikt byttedyr for mange arter av fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Nå er tobisbestanden på et mye lavere nivå, og samtidig opplever vi at mange av sjøfuglartene er sterkt redusert og flere fiskearter langs kysten på Vestlandet nærmest er fraværende. Hva skjer og hva bør vi gjøre?

Johannes Hamre setter i sitt innlegg i Bergens Tidende 8. april søkelys på hvordan dyrelivet har endret seg langs Vestlandskysten de siste tiårene. Spesielt viser han til hvor mye mer tobis man kunne observere langs kysten i 1960-årene da det foregikk et stort makrellstørjefiske om sommeren.

Overser kompleksiteten

For mange er det ukjent at tobis har en så sentral rolle i økosystemet, men tobis er en viktig komponent i dietten for mange arter av fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. For eksempel forklares den dramatiske bestandsnedgangen hos lundefugl ved Runde med at tobisbestanden langs kysten er kraftig redusert. Dessverre eksisterer det ikke noen gode og sikre data på at det faktisk har skjedd en endring i mengden av tobis langs kysten, men rapporter fra snurrevadfiskere tilsier at det har vært en nedgang av tobis på sandbankene utenfor Runde de siste ti årene.
Kystøkosystemet langs Vestlandet er komplekst, og påvirkes både av endringer i Norskehavet, Nordsjøen, kyststrømmen og av vannmasser fra elver og fjorder. Hamre, som er en erfaren havforsker, ser ut til å overse denne kompleksiteten, og velger å presentere en enkel forklaring og en enda enklere løsning på de endringene som han har sett: Den store bestanden av makrell er en pest og en plage som forårsaker stor elendighet for mange fiskearter, sjøfugl og ubalanse i flere økosystemer. Makrellen må fiskes hardt ned for å få balanse i økosystemet (lett omskrevet). Hamre foreslår med andre ord at man skal iverksette et stort overfiske av makrell for å rette opp skadene et tidligere overfiske av makrell har generert!

Sunne måltider og stor verdiskapning

Vi stiller spørsmål ved en del av påstandene til Hamre, og har et annet synspunkt knyttet til den økte mengden av makrell i Norskehavet, Nordsjøen og langs kysten vår. Vi ser ikke makrellen som en fremmedart. Husk at makrellen i Nordøst-Atlanteren blir forvaltet som en felles bestand av kyststatene. Bakgrunnen er at nyere vitenskapelige studier konkluderer med at man ikke bør skille mellom det Hamre beskriver som nordsjømakrell og ”vestlig” makrell. Den økte mengden makrell er på mange måter et positivt utviklingstrekk i våre marine økosystemer, og et symbol for en bedring av fiskeriforvaltningen vår. For vi har mye å glede oss over. Fakta er at den nordøstatlantiske makrellbestanden er mer av en velsignelse og svært matnyttig for verden. Den bidrar til flere milliarder sunne fiskemåltider i året og en verdiskapning internasjonalt på mer enn 15 milliarder kroner i året. Norge eksporterte makrell for historiske 4,1 milliarder kroner i 2014, bare slått av norsk eksport av nordøstarktisk torsk fra Lofoten og Barentshavet.

Svært stor utbredelse

Både gyteområdene og beiteområdene har ekspandert stort de siste årene, og tilgjengeligheten av beiteområder for makrellen med gunstige temperaturer over 6–7ºC er nå større enn noen gang. Utbredelsen av makrellen om sommeren er mer enn 2,5 millioner kvadratkilometer eller seks ganger Norges flateareal – mot om lag 1 million kvadratkilometer for bare noen få år siden (se figur 1). I den sammenheng blir Nordsjøen med sine 0,6 millioner kvadratkilometer kun et lite basseng å regne for dagens store makrellbestand. En stor makrellbestand trenger mye mat og dermed stor plass. Makrellen har derfor begynt å vandre raskt inn i helt nye områder siden 2006. Mye makrell har vandret inn i Nordsjøen, slik mye makrell har vandret inn i islandsk farvann og videre helt vest til Grønland. I nord har makrellen vandret helt nord til Svalbard, langs finnmarkskysten og inn i sørlige Barentshavet.

3makrell.jpg

Fangstene domineres av middels stor makrell med innslag av sommergytende sild.

Foto: Leif Nøttestad

Høyere estimat med nye metoder 

En ny merke-gjenfangst-metode og årlige kartlegginger av makrellbestanden – ved hjelp av en ny trålmetode utviklet ved Havforskningsinstituttet og godkjent i ICES – har estimert en betydelig høyere bestandsstørrelse enn det internasjonale eggtoktet de siste årene. Vitenskapelige studier viser videre klart en kraftig reduksjon i makrellens vekst og vekt ved alder de siste årene. Det indikerer tetthetsavhengig vekst, og kan skyldes for lite mat for den store og voksende makrellbestanden. Havforskningsinstituttet jobber intenst for en mest mulig fornuftig forvaltning av makrellbestanden, både av hensyn til makrellen selv, men også med hensyn til økosystemenes tilstand. Våre undersøkelser viser at makrellen spiser fiskeyngel, inkludert mengder av sildeyngel langs norskekysten. Foreløpig finnes det imidlertid ingen vitenskapelige studier som dokumenterer at makrellen gjennom beiting av yngel forhindrer god rekruttering av andre arter som norsk vårgytende sild og virker bestandsregulerende. Men dette er problemstillinger vi jobber målbevisst med for å få bedre klarhet i.

Strengere reguleringer enn tidligere 

Selv om det stemmer at både tobis og makrell historisk er utsatt for overfiske, så er det ikke faglig grunnlag for å hevde at dyrelivet i havet vest for Bergen er sterkt redusert på grunn av overfiske av nordsjømakrell og tobis. I dag er disse fiskeriene regulert mye strengere enn tidligere, og for tobis i norsk sone av Nordsjøen har Norge utviklet en nasjonal områdebasert forvaltning. Man har kun lov til å fiske i enkelte underområder, hvor det er dokumentert bærekraftige mengder med tobis. I tillegg er fiskerisesongen redusert til kun to måneder.  Et annet viktig punkt er at vi ikke vet hvordan endringene i tobisbestandene i Nordsjøen påvirker rekruttering og mengden av tobis langs kysten. Med andre ord så er det ikke sikkert at en nedgang i Nordsjøen vil påvirke bestandene av tobis langs kysten.

Det er mange flere faktorer enn fiske som påvirker utviklingen til fiskebestander. Oppblomstring av dyreplankton er for eksempel avgjørende for at fiskelarver skal finne nok mat og overleve den kritiske perioden av livet. Studier har vist at mengden raudåte, det viktigste byttedyret for fiskelarver utenfor kysten vår, har vært nedadgående i Nordsjøen. Dyreplanktonsamfunnene har endret seg betydelig; fra store og næringsrike arter til små og mer næringsfattige arter i Nordsjøen og langs deler av norskekysten. Det vil kunne ha negativ effekt for både fiskebestander og sjøfuglarter langs kysten. Dette er delvis forårsaket av økende vanntemperaturer i våre farvann generelt, endringer i sirkulasjonsmønstrene i havområdene og variasjon i tilstrømning av næringsrike vannmasser inn i nordsjøbassenget.

Lyspunkter, men tøft for noen

Selv om overfiske i Nordsjøen tidligere har vært en årsak til reduksjon av sentrale fiskearter langs kysten og endringer i økosystemet, er naturlige klimatiske svingninger, periodiske sykluser og høyere sjøtemperaturer med økende menneskelig klimapåvirkning sterkt medvirkende årsaker til dagens situasjon. Resultatet er at mange arter av fisk og sjøfugl i stor stil utvider eller flytter utbredelsesområdet sitt nordover hvor de biologiske og fysiske produksjonsforholdene er gunstigere enn lengre sør hvor forholdene for rekruttering og vekst har vært dårlige lenge. Men, bildet er dynamisk og komplekst, fordi i løpet av de siste årene har har vi hatt en positiv rekruttering av flere arter i Nordsjøen inkludert tobis og øyepål i 2013 og 2014, så det finnes absolutt lyspunkter.          

Mange av sjøfuglartene med sin avhengighet til nødvendige byttedyr langs kysten og i havet opplever nå tøffe tider i store deler av Nordøst-Atlanteren. Fremtidens fiskeriforvaltning må sørge for å holde fisket på riktig nivå for de ulike fiskebestandene gjennom systematisk og langsiktig solid forskning og rådgivning, samtidig som vi må se på økosystemene som en helhet i forvaltningen. På den måten kan vi best sikre at god rekruttering og bestandsutvikling kan skje når de biologiske og fysiske forholdene ligger til rette for det. Da kan vi høste bærekraftig av disse verdifulle fornybare fiskebestandene til glede for oss og fremtidige generasjoner.

 

 

Fakta om makrell

Latinsk navn: Scomber scombrus
Gyteområde: Sentralt i Nordsjøen og Skagerrak (mai–juli),
vest av Irland og De britiske øyer (mars–juli) og i spanske og
portugisiske farvann (februar–mai)
Oppvekstområde: Sørlige Nordsjøen, vest av De britiske
øyer og vest av Portugal
Maks størrelse: 65 cm og 3,5 kg
Levetid: Sjelden over 25 år
Føde: Plankton, fiskelarver og småfisk

Makrell

Kontaktpersoner

Leif Nøttestad
992 27 025
Espen Johnsen
906 06 394
Kjell Rong Utne
936 52 875