Hopp til hovedteksten
Feltarbeid
Utskriftsvennlig versjon

Lakselus og rømt laks er de største miljøutfordringene

Lakselus og rømt laks er de største miljøutfordringene i norsk fiskeoppdrett. Det er dokumentert en klar sammenheng mellom intensiv oppdrettsproduksjon og lakselussmitte på oppdrettet og vill laksefisk.


Se presentasjonen av risikovurderingen.

Risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett 2014 har fokus på matfiskoppdrett av laks og inneholder ny kunnskap og nye data om miljøvirkningene av oppdrett. Vurderingene er basert på identifiserte risikofaktorer samt overordnede politiske og nasjonale dokumenter. Risikovurderingen har kommet lengst for lakselus og rømt laks, innen disse områdene er det utviklet første generasjons bærekraftindikatorer og forslag til terskelverdier.

Ny lakselusmodell

Årets risikovurdering har tatt i bruk en modell som viser spredning og mengde smittsomme lakselus langs norskekysten. Utslipp av lakselus i modellen er basert på oppdretternes ukentlige lusetellinger, antall oppdrettsfisk og temperatur. I fire utvalgte studieområder er det beregnet detaljert smittepress basert på hydrodynamiske spredningsmodeller. Resultatene fra modellene stemmer godt overens med observasjoner. Disse undersøkelsene er et viktig steg på veien mot et nytt system for overvåking og rådgiving av lakselus. I de andre områdene er det tradisjonell lakselusovervåking der laksesmolt og ørret blir undersøkt i bestemte perioder og på faste lokaliteter som ligger bak risikovurderingene.

Mye lakselus i 2014

Risikovurderingen tyder på at smittepresset i smoltens hovedutvandringsperiode var relativ lav i de fleste undersøkte områdene langs kysten. Effekten på bestandene estimeres til lav (< 10 %). Utover sommeren øker smittepresset på undersøkelseslokalitetene langs hele norskekysten fra Rogaland til og med Nord-Trøndelag betydelig. Med få unntak vurderes bestandseffektene på beitende sjøørret til å være moderat (10-30 %) til høy langs hele kysten.

Resultater fra storskala feltundersøkelser av vekst og overlevelse i sjøen hos grupper av laksesmolt som er kjemisk behandlet mot lakselus samt kontrollgrupper, har bidratt til at bestandseffekter av lakselus kan tallfestes. Det generelle resultatet er at ca. 10–30 % færre kontrollfisk enn behandlet fisk returnerer til elvene for å gyte. Dersom dette er et resultat av beskyttelse mot lakselus i oppdrettsintensive områder, gir det utvetydig støtte til hypotesen om at lakselus fører til økt dødelighet hos villaks.

Virus og bakterier

Når det gjelder annen smitte enn lakselus fra oppdrett, tyder tilgjengelig informasjon på at slik smitte i liten grad affiserer vill laksefisk i sjøfasen. Kunnskapen om enkelte sykdomsframkallende organismer er imidlertid begrenset. Det er imidlertid påvist høy prevalens og til dels store mengder av virusene SAV og PRV i rømt laks, også i fisk fanget i elv.

Resultater fra overvåkingsprogrammet for rømt laks

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks i vassdrag har vurdert 140 elver. I 30 av disse var innslaget av rømt fisk over 10 %, og i 85 var det under 10 %. I de resterende 25 elvene var innslaget rundt 10 %, men på grunn av usikkerhet i estimatene var det ikke mulig  å avgjøre om innslaget var under eller over 10 %.

Et mindre datasett med høstundersøkelser i vassdrag fra 2006 til 2014 viser en signifikant nedadgående trend i innslaget av rømt fisk i denne perioden. Det var ikke forskjell i trendene mellom nasjonale laksevassdrag og andre vassdrag.

Overlevelse hos rømt laks

Risikoen for at rømt laks overlever fram til kjønnsmodning og vandrer opp i en elv er høyest hvis fisken rømmer som smolt eller det samme året som den blir kjønnsmoden. For rømt høstsmolt er det lav risiko.

Utslipp av næringssalter og bunnpåvirkning

Utslipp av løste næringssalter fra matfiskanlegg utgjør et relativt lite bidrag til den naturlige mengden næringssalter i kystvannet. Langtidsdata fra Rogaland og Hardangerfjorden viser at disse områdene har god til meget god vannkvalitet. Dette støtter opp under tidligere modellberegninger som viser at bidraget fra oppdrett har liten betydning for vannkvaliteten. Overvåking i andre områder er i oppstartsfasen.

Resultater fra overvåkning av bunnpåvirkning i nærområdene til oppdrettsanlegg viser at de fleste anlegg driver innenfor rammen av miljømålene som er satt for virksomheten. På lokaliteter med hardbunn eller sensitive habitater har man imidlertid ennå ikke overvåkningsmetoder og grenseverdier, det kan utgjøre en risiko i forhold til lokal påvirkning.

Bruk av legemidler

Oralt administrerte antiparasittmidler som spres via spillfôr, fekalier og svevepartikler kan detekteres i lengre tid i sedimentet ved anlegget og i villfauna. Resultater fra kontrollerte forsøk viser at store doser teflubenzuron gir dødelighet og senskader på hummeryngel, men det er for lite data på effekter knyttet til langtidseksponering av krepsdyr ved lave konsentrasjoner. Vi mangler også kunnskap om hvor stor reell risiko slik eksponering utgjør for krepsdyr og andre organismer rundt oppdrettsanleggene.

Utfordringer for fiskevelferd

Det er flere velferdsutfordringer i oppdrett av matfisk, blant annet kan det forekomme dødelighet hos oppdrettslaks som følge av badebehandling mot lakselus. Særlig bruk av hydrogenperoksid er forbundet med høy risiko. Alternative avlusingsmetoder i form av mekaniske systemer som spyling, børsting og varmt vann er under utvikling, og vi anser mekaniske skader på laksen som en risikofaktor.

Leppefisk brukes som rensefisk i lakseoppdrett, men den har av flere årsaker høy dødelighet i merdene. Rognkjeks anses som mer robust og som et lovende alternativ.

Triploid laks er steril og vil hindre kryssing med villaks ved eventuell rømming. Slik laks har imidlertid utfordringer knyttet til ernæring og miljø sammenlignet med den normale oppdrettslaksen og krever tilpassede produksjonsbetingelser. Ny forskning har langt på vei skreddersydd dietten for å unngå deformiteter hos triploid laks. Risiko for dårlig velferd hos triploid laks er trolig sterkt geografisk betinget ettersom den er dårligere til å takle høye vanntemperaturer enn den vanlige (diploide) laksen.

Stortingsmeldingen om forutsigbar havbruksvekst

En implementering av stortingsmeldingen ”Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett”  vil kreve ytterlige intensivering av arbeidet som er utført på lakselus. Havforskningsinstituttet har siden 2012 arbeidet systematisk med å utvikle det faglige grunnlaget for et system med modellbasert varsling, tilstandsbekreftelse i felt og påfølgende områdebaserte forvaltningsråd for lakselus og miljømessig bærekraft. Systemet er i prinsippet nå operativt langs hele norskekysten, selv om det vil kreve intensiv validering og kalibrering i årene framover for å redusere usikkerhet. Det vil bli testet ut i 2015.

Fakta om oppdrett

Havforskningsinstituttet gir forvaltningsstøtte og kunnskapsbaserte råd til statsforvaltningen, i første rekke Nærings- og fiskeridepartementet og underliggende etater som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Bak rådene ligger et omfattende arbeid med forskning og overvåking innen ulike
områder som miljøeffekter, smittespredning og dyrevelferd.

Oppdrett

Les rapporten

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett (Fisken og havet, særnummer 2-2015).

Kontaktpersoner

Terje Svåsand
994 89 985