Hopp til hovedteksten
Gulfen
Denne innretningen kalles Gulfen og er samplingsutstyret som brukes på sildelarvetoktet.
Foto: Jaime Alvarez
Utskriftsvennlig versjon

Kuling og høy sjø ødela for sildelarvetoktet

Årets sildelarvetokt som gikk fra 7. til 20. april, ble så mye hindret av dårlig vær at det ikke er mulig å regne ut en sildelarveindeks. 

- Det er ikke uvanlig med dårlig vær på denne tiden og vi har derfor alltid noen dager å gå på, men det er svært sjelden vi har opplevd så dårlige forhold som i år. De siste 20 årene har det bare skjedd en gang tidligere (i 2007) at vi ikke har fått dekket de nordlige gytefeltene, sier toktleder og ansvarlig for bestanden av norsk vårgytende sild, Erling Kåre Stenevik. 
 
Han og de øvrige toktdeltakerne på forskningsfartøyet ”Håkon Mosby” opplevde vanskelige arbeidsforhold.
 
I år var det ikke mulig å få til en fullstendig dekning av larveutbredelsen på grunn av det dårlige været. Lange perioder med sterk kuling og høy sjø førte til kraftig redusert framdrift i toktet, og de nordlige gyteområdene utenfor Lofoten og Troms kunne derfor ikke bli undersøkt. 
 
Kart
Kart over undersøkt område og larveforekomster.Foto: Valantine Anthonypillai
 
Observert larvemengde på dette toktet brukes til å regne ut en indeks på gytebestandens størrelse. Denne indeksen blir deretter brukt i bestandsvurderingen av norsk vårgytende sild. På grunn av mangelfull dekning blir det ikke regnet ut en slik indeks i år.
 
Den vedvarende sørvestlige vinden påvirker også havstrømmene og fører til at mye av larvene driver mot kysten og inn i fjordene. Dette observerte vi da vi undersøkte områder i og rundt Trondheimsfjorden. Der ble det funnet høyere konsentrasjoner av larver enn ute på selve gytefeltene på Mørekysten der det ble funnet lavere konsentrasjoner enn tidligere år. 
 
Labarbeid
Anne Liv Johnsen plukker ut sildelarver på laben.Foto: Jaime Alvarez

Kontaktpersoner