Hopp til hovedteksten
Fiskeri
Foto: Jan Helge Fosså
Utskriftsvennlig versjon

Lodda – en av få bestander i verden der forvaltningen tar direkte hensyn til påvirkning fra andre bestander

Den vesle laksefisken lodde kan utgjøre opptil halvparten av torskens diett, og før fiskerne får sin loddekvote, så settes det av en viss andel lodde til torsken. Det gjør loddefisket til et av verdens få fiskerier hvor det tas direkte hensyn til samspillet med andre bestander i økosystemet.

De aller fleste fiskebestandene forvaltes nemlig hver for seg. Tradisjonell enbestandsforvaltning er fremdeles det aller vanligste; både her til lands og i resten av verden.

Ignorering av samspillet kan føre til kollaps av loddebestanden

Forskerne har lenge visst at fiskebestandenes produksjon – altså hvor god eller dårlig rekruttering og vekst det er i bestanden – bestemmes av forhold som temperatur, tilgangen på mat og konkurransen artene i mellom; det vi kaller økosystemdrivere. For lodda sin del er torskens beiting en slik driver som forskerne tar med når de skal beregne bestanden og gi råd om hvor stor kvoten bør være. Men det er også andre forhold som påvirker lodda. Noen år spiser sterke årsklasser av sildeyngel opp mesteparten av loddeyngelen. I verste fall kan det føre til kollaps i bestanden. De 30 siste årene har det skjedd tre ganger.

– Vi har flere eksempler på at påvirkningen fra denne typen økosystemprosesser kombinert med omfattende fiskerier har ført til kollaps i viktige fiskebestander. Torskebestandene i Nordvest-Atlanteren brøt sammen etter ugunstige klimatiske forhold og hardt fiskepress tidlig på 1990-tallet. Først i dag er vi begynt å se svake tegn til bedring for torsken i disse farvannene, men vi har ingen garanti for at det ”gamle” økosystemet noen gang kommer tilbake, sier forskningsgruppeleder Mette Skern-Mauritzen.
Tradisjonell enbestandsforvaltning tar indirekte hensyn til slike økosystemprosesser gjennom å observere endringer i fiskenes vekst, modning og dødelighet, forklarer Skern-Mauritzen. Disse prosessene kan også inkluderes direkte i bestandsberegninger og høstingsregler, slik som hos lodda.

Kun 24 av 1200 bestander

Økosystembasert fiskeriforvaltning har vært på trappene i mer enn 20 år. Ett av prinsippene i en slik forvaltning er å ta hensyn til fysiske og biologiske økosystemprosesser som påvirker produksjonen i fiskebestandene.

– Vi bare funnet 24 bestander der forvaltningen tar direkte hensyn til slike prosesser ved å inkludere økosystemdrivere direkte i bestandsberegninger og høstingsregler. De fleste av disse bestandene befinner seg i det nordøstlige Stillehavet og i Nord-Atlanteren, og Norge ligger langt fremme i dette arbeidet, forteller  Mette Skern-Mauritzen. Sammen med kollegaer fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo har hun kartlagt bruken av såkalte økosystemdrivere i forvaltningen av mer enn 1200 fiskebestander over hele verden. Resultatene er publisert i det anerkjente tidsskriftet Fish and Fisheries.

Sardiner skiftet gyteområde

Sardiner utenfor kysten av California er et eksempel på en bestand som har vært – men ikke lenger er – forvaltet etter økosystemprinsipper. Lenge var det en klar sammenheng mellom årets rekruttering til bestanden og temperaturen forskerne målte utenfor en pir ved havforskningsinstituttet Scripps Institute of Oceanography. Temperaturen her reflekterte  temperaturen i sardinenes gyteområde, og fungerte dermed som en god indikator på hvordan årets sardinrekrutter ville klare seg. Denne sammenhengen gjaldt helt til fisken skiftet gyteområde. Temperaturen i det nye gyteområdet samsvarte ikke med den utenfor piren, og temperaturmålingen herfra kunne ikke lenger brukes når forskerne skulle beregne størrelsen på bestanden, forteller Mette Skern-Mauritzen.

– Det er et godt bilde på utfordringene vi møter når vi skal ta hensyn til slike prosesser i økosystemet i fiskeriforvaltning. Prosessene i havet er i stadig endring; de er komplekse, og kan være uforutsigbare og vanskelig å observere. På toppen kommer påvirkningen fra oss mennesker, i form av fiskerier og klimaendringer.

Hindre for stort eller lite fiske

Mette Skern-Mauritzen peker på at bruk av økosystemprosesser i fiskeriforvaltningen kan hindre at vi fisker for mye i perioder med dårlige produksjonsforhold. Og motsatt; sikre at vi høster mer når fiskebestandene gjør det bra.

– Gjennomgangen viser at mange forskere ønsker å innarbeide økosystemprosesser direkte i bestandsvurdering og rådgivningen, men at det råder stor usikkerhet om hvordan man skal lykkes med dette i dag. Vi har ikke fasiten, men det som er sikkert er at vi må ta innover oss økosystemprosessene dersom vi skal kunne høste optimalt av havet i fremtiden.

Referanse: Ecosystem processes are rarely included in tactical fisheries management, Mette Skern-Mauritzen, Geir Ottersen, Nils Olav Handegard, Geir Huse, Gjert E Dingsør, Nils C. Stenseth and Olav S. Kjesbu

 

Fakta om lodde

Latinsk navn: Mallotus villosus
Andre norske namn:
Hannfisk kallast faks-lodde og hofisk sil-lodde
Familie: Loddefamilien Osmeridae
Maks storleik: Sjeldan over 20 cm og 50 gram
Levetid: Sjeldan meir enn 5 år
Leveområde: Barentshavet
Hovudgyteområde: Kystnært ved Troms, Finnmark og Kolahalvøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton
Særtrekk: Namnet har lodda fått fordi hannen får ei stripe av hårete skjel langs sida i gytetida.

Lodde i Barentshavet

Kontaktpersoner

Mette Mauritzen
924 62 615