Hopp til hovedteksten
Traalboeting_nett.jpg
Trålen på "G.O. Sars" sjekkes nøye foran økosystemtoktet.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Utvikler tråltyper for prøvetaking

Havforskerne bruker ulike tråltyper for å ta prøver av marine organismer (krill, maneter, fiskeyngel, pelagiske og bunnfisk. Derfor er det viktig å både kontrollere trålene vi bruker og utvikle dem.

”G.O. Sars” har startet sin del av økosystemtoktet i Barentshavet med mange spennende aktiviteter og overraskende fangster. Vi dekker et smalt område langs eggakanten som egentlig tilhører Norskehavet, men hvor det enkelte år har blitt observert store mengder hyse- og torskeyngel (0-gruppe). På denne korte delen av toktet er det satt av tid til redskapsforsøk med ulike pelagiske tråler (flytetråler). Målet er å utvikle bedre pelagisk prøvetakingstråler for overvåkning av de pelagiske samfunnene. Det er fire fartøy, tre norske og ett russisk, som deltar på økosystemtoktet, og vi ønsker at de skal ha likest mulig redskap.

Forskerne Arill Engås og Asbjørn Aasen leder arbeidet med prøvetakingstrålene i tett samarbeid med Aleksander Pavlenko fra Pinro.  Rundt seg har de dyktige studenter og mannskap som står på for at forsøkene skal bli vellykket.

 

 

Fungerer som tiltenkt

Under toktet gjennomføres det undervannsobservasjoner av fisk og trålredskap. En ny trålpose er tatt i bruk. Observasjonene og fiskeforsøkene så langt viser at den fungerer som tiltenkt. 

Videre arbeider i med å lage  innretninger i trålene som skal redusere variasjonen i fangbarhet for ulike arter og lengdegrupper og dermed gi oss fangster som er mer representative for de ulike artene.  Blant annet blir trålen påmontert innvendig småmasket lin. De innledende forsøkene som ble gjennomført i fjor, viste at montering og utforming av linet gjør at det får en bølgebevegelse under tråling. Dermed hindrer det at notpanelen foran trålposen dekkes til av organismer. Under årets tokt gjøres det forsøk med å dekke større deler av trålen.    

Utfordringer med prøvetakingstråler og prosedyrer under tråling blir daglig diskutert av mannskap og forskere. Mange gode forslag er kommet på bordet for at vi skal få bedre redskap.

 

Asbjern_Aasen.jpg

Forsker Asbjørn Aasen bøter trålen.

Foto: Elena Eriksen

 

Gode resultater

 Årets tokt er nok et eksempel på hvordan tverrfaglig samarbeid fører til gode resultater. Jeg har stor tro på at utveksling av kunnskap og bedre innsyn i hverandres fag beriker oss, gir styrke og bedre sjanser å lykkes!!!

Den første uken av toktet så vi lite i fangstene. Fangstene var små (ca 1 – 6 kilo) og ble dominert av maneter med innblanding av et fåtall fisker. Den siste tida,  mens vi drev med redskapsforsøk vest for Svalbard, kom det store konsentrasjoner av ueryngel. Ueryngelen ble observert i overflaten (30 – 100 meters dyp) ved kontinentalskråningen.  

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781
Gunnar Sætra
916 11 414