Hopp til hovedteksten

Nyhetsarkiv - September

Publisert: 30.09.2014
Storfangst

Ingen store endringar i Norskehavs-kvotane

Det er gitt kvoteråd for neste års fiske på nvg-sild, makrell og kolmule, dei tre store bestandane i Norskehavet. Til saman er det snakk om litt over to millionar tonn fisk, sjølv om alle råda går noko ned.

Publisert: 30.09.2014
Forskningskoordinator Elena Eriksen

God torskeårsklasse, verre for silda, lodda og hysa

Det norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet viser at det er mye torskeyngel i Barentshavet, mens det ligger dårlig an for silde-, lodde- og hyseyngelen. Fjorårets gode årsklasse for sild ser også ut til å ha blitt kraftig redusert.

Publisert: 29.09.2014 - Oppdatert: 30.09.2014
Renser_traalen_nett.jpg

Lodde på økosystemtoktet

Økosystemtoktet er så godt som slutt for i år, berre ein russisk båt er igjen i nord på jakt etter lodda nær iskanten.  Isdekket gjekk så langt sør at me etter alt å døma har mista deler av loddebestanden, men kor store deler er usikkert.

Publisert: 26.09.2014
rogn800.jpg

Marine verneområder – verner vi nok og verner vi riktig ?

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren, 26.09.14. Vern av havområder har lenge vært et tema i internasjonal miljøpolitikk. Det globale miljøtoppmøtet i Johannesburg i 2002 fastslo at kyststatene burde etablere marine verneområder innen 2012. Siden den gang har marint vern fått en mer fremtredende plass i nasjonal og internasjonal havforvaltning. Vi vil stille spørsmål ved om vernet oppnår den ønskede hensikt: verner vi nok areal, og verner vi det riktige arealet?

Publisert: 26.09.2014 - Oppdatert: 30.09.2014
Død østers

Massiv østersdød i Skagerrak - se video

Hvorfor er foreløpig et mysterium, men over halvparten av stillehavsøstersene rundt Hui ved Tjøme har dødd i løpet av de siste dagene. Det samme har skjedd på den svenske vestkysten. Vi kan ikke utelukke at massedøden nå vil spre seg videre. Torjan Bodvin og Anders Jelmert ved Havforskningsinstituttet har gjort undersøkelser denne uken som viste at ca. 95 % av 2013-årgangen og ca. 50 % av eldre skjell var døde i enkelte lokaliteter.

Publisert: 25.09.2014
Forsker grand prix 2014

Florian til finalen i Oslo

Steril laks – kva, kvifor og korleis – blei så godt forklart av Florian Sambraus at han sikra seg billett til Oslo og landsfinalen i Forskar grand prix.  – Eg må innrømma at eg vart overraska, men veldig glad, sjølvsagt, seier finalisten sjølv.  

Publisert: 25.09.2014 - Oppdatert: 08.10.2014
Helmer_Hanssen_skraa_bakfra_nett.jpg

Islagt hav trenger ikke være kaldt

Mye is på havoverflaten trenger ikke bety at det er kaldt hav. Nord for Svalbard så vi is og smeltevann på havflaten, mens vi målte sju varmegrader på 30 meters dyp. Under det første toktet i prosjektet SI-Arktis var torsken den fiskearten som ble fanget flest steder. Mellom de isfrie områdene i Framstredet og de isdekkete områdene nord av Svalbard var det tydelige forskjeller i arter og mengde plankton, fisk og sjøpattedyr.

Publisert: 24.09.2014 - Oppdatert: 30.09.2014
Hanne Sannæs og Sigurd Heiberg Espeland under forsøksfisket ved Lindesnes

Mye stor hummer i bevaringsområdene

Bevaringsområder for hummer i Skagerrak har eksistert siden 2006 og blir fulgt opp gjennom et årlig forsøksfiske fra Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen. Fangstene av hummer inne i bevaringsområdene har de siste par årene vært opptil 6 ganger så høye som det de var før vernebestemmelsene ble innført, og sammenliknet med situasjonen utenfor bevaringsområdene, der vanlig fiske er tillatt. Men det kanskje viktigste er at hummeren får vokse seg stor og gammel.

Publisert: 24.09.2014
Oppdrettsanlegg

Publiserer metodene som brukes

Nylig er metodene som forskerne bruker i risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett publisert i en vitenskapelig publikasjon sammen med en oppsummering av resultatene fra de siste fire årene.

Publisert: 18.09.2014
K-159

Ingen lekkasje fra atomubåt i Barentshavet

Det er ikke registrert økte nivåer av radioaktiv forurensning ved den russiske atomubåten K-159 som ligger på bunnen av Barentshavet. Det viser de foreløpige resultatene fra et norsk-russisk forskningstokt som nå er avsluttet. 
Publisert: 17.09.2014
Rosenmaake_redigert_nett.jpg

Sjelden gjest på "Johan Hjort"

Time etter time med speiding utover det endeløse havet. Tusen havhester og krykkjer har flydd forbi, men så plutselig er den der, den nydelige, supersjeldne rosenmåken. En liten snerten måke med spiss stjert, bånd rundt hodet og svakt rosa fjærdrakt, mindre enn en krykkje.

Publisert: 15.09.2014 - Oppdatert: 16.09.2014
Arill_og_studenter.jpg

Viste seg fra sine beste sider

En uke langs Eggakanten og sokkelen fra Tromsø til Svalbard med studenter fra UNIS er over. Båt, mannskap, forskningspersonell og vær har nok en gang vist seg fra sine beste sider og stelt godt med studentene. Tema for kurset studentene deltar på er ”Økosystembasert forvaltning av arktiske marine systemer” og det er jo det vi arbeider med på et økosystemtokt i Barentshavet.

Publisert: 13.09.2014 - Oppdatert: 15.09.2014
Bilde2_Beroe_rescale_red_nett.jpg

I kjempers fødevann

Når en skal forestille seg Barentshavets rike dyreliv, er det vel ikke først og fremst maneter man tenker på! Men i pelagiske trålhal om bord på Johan Hjort under årets økosystemtokt i den sørlige delen av Barentshavet, var våtvekten av maneter høy. I ett av de pelagiske trålhalene fikk vi omtrent 20 kg fisk og 570 kg maneter.

Publisert: 12.09.2014
Traalboeting_nett.jpg

Utvikler tråltyper for prøvetaking

Havforskerne bruker ulike tråltyper for å ta prøver av marine organismer (krill, maneter, fiskeyngel, pelagiske og bunnfisk. Derfor er det viktig å både kontrollere trålene vi bruker og utvikle dem.

Publisert: 12.09.2014
Oppdrettsanlegg

Stor variasjon i spredning og overleving

Både alder ved rømming, rømmingssted og årstid har betydning for gjenfangst, vandringsmønster og overlevelsen til rømt laks. Etter flere år med eksperimentelle forsøk, er det nå laget en egen modell som oppsummerer hva oppdrettsfisken gjør når den rømmer og om den overlever.

Publisert: 10.09.2014 - Oppdatert: 11.09.2014
Tareskog

Effekter av taretråling

Høsting av stortare er blitt en stor industri i Norge. Havforskningsinstituttet driver nå med undersøkelser som har til hensikt å forklare hva som skjer i et område der man tråler havbunnen for stortare. Årets undersøkelser er gjort for å gi et best mulig bilde av tilstanden i både høstefelt og referansefelt.

Publisert: 10.09.2014
Ørret med lakselus.

Lakselus og effekter på sjøørret

Ny rapport oppsummerer kunnskapen om lakselus og effekter på sjøørret.

Publisert: 08.09.2014
Marin forsøpling

Kystens skumleste – mennesket

Hvilken art er kystens skumleste? Er det haiene våre? Fjesingen? Eller er det bare å ta en titt i speilet? Det er faktisk nærliggende å hevde at kystens skumleste er deg og meg, våre forfedre og våre etterkommere. Og det medfører et stort ansvar.

Publisert: 08.09.2014 - Oppdatert: 09.09.2014

Studenter på tokt

- Dette blir spennede, sier Solveig Nilsen fra Alta. Hun studerer i Trondheim og skal være om bord på forskningsfartøyet "G.O. Sars" fram til 15. september.

Publisert: 08.09.2014 - Oppdatert: 25.09.2014
Tanglopper_etc..jpg

Den marine brattlia vest for Svalbard

Toktet vårt observerer livet på havoverflaten (fugl og sjøpattedyr), men vi undersøker også livet i vannsøylen (plankton, maneter, fisk) og videre helt ned på bunnen (bentos og fisk).

Publisert: 05.09.2014
Typisk hardbunnslokalitet langs Finnmarkskysten

Vellykket MAREANO-tokt avsluttet

Årets siste MAREANO-tokt for kartlegging av geologi, biologi og miljøtilstand er avsluttet, og også i år har vi vært særs heldige med været. Vi har gjennomført alt som var på planen for i år, og har til og med fått begynt litt på neste års områder.

Publisert: 04.09.2014 - Oppdatert: 05.09.2014
Fra ukjent farvann

Biologi-postkort fra Finnmarkskysten og Barentshavet

I dette nyhetsbrevet har alle biologene som er med på "G.O.Sars" på toktet nå i august-september bidratt. Hver biolog har valgt et bilde fra arbeidet sitt, og har skrevet historien til det. Her er mange forskjellige stemmer – og det reflekterer både den store diversiteten vi finner på havbunnen – og den store diversiteten blant biologene om bord.

Publisert: 02.09.2014 - Oppdatert: 03.09.2014
Lindåspollene1

Liten og lokal sildebestand viktig for gjenoppbygging av NVG-silda

Lokale sildebestander kan bidra til å sikre rekruttering under kollaps av norsk vårgytende sild (NVG-sild) og raskere oppbygging av en stor ”havgående” bestand, viser forskere ved UiB og Havforskningsinstituttet i en internasjonal publikasjon. 
Publisert: 02.09.2014
Fiskeriminister

Ministerbesøk på Forskningsstasjonen Austevoll

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker besøkte Forskningsstasjonen Austevoll mandag. Der fikk hun lære mer om Havforskningsinstituttets forskning på kveite, havforsuring og lakselusbekjempelse.
Publisert: 01.09.2014
Loeng_og_Gradinger_nett.jpg

Ny programleiar for Barentshavet

I dag starta Rolf Gradinger i jobben som leiar for Havforskinga sitt Barentshavprogram. Han gler seg til å leie økosystemforsking som også har forgreining til økonomisk aktivitet.

Publisert: 01.09.2014 - Oppdatert: 02.09.2014
Figur 6. Posthornmark og eremittkreps på hardbunn.

En mosaikk av habitater gjennom et transekt

700 meter er nesten to ganger rundt en idrettsbane. Det er også lengden på videotransektene til MAREANO. Noen ganger ser alle 700 meterne nesten like ut, mens andre ganger er det store variasjoner langs hele linjen. Dette er historien om et transekt med masse variasjon.

Publisert: 10.09.2014 - Oppdatert: 17.09.2014
Håkjerring

Håkjerring, verdens største rovhai

Mens de aller største haiene, hvalhai og brugde, er fredelige skapninger som lever av å filtrere store mengder smådyr, så er håkjerring en stor rovhai, større enn sine fryktede slektninger kvithai og hammerhai. Mens de sistnevnte er sørlige arter, så er håkjerring utbredt langs det meste av norskekysten og i andre nordlige farvann.