Hopp til hovedteksten
Hanne Sannæs og Sigurd Heiberg Espeland under forsøksfisket ved Lindesnes
Foto: Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Mye stor hummer i bevaringsområdene

Bevaringsområder for hummer i Skagerrak har eksistert siden 2006 og blir fulgt opp gjennom et årlig forsøksfiske fra Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen. Fangstene av hummer inne i bevaringsområdene har de siste par årene vært opptil 6 ganger så høye som det de var før vernebestemmelsene ble innført, og sammenliknet med situasjonen utenfor bevaringsområdene, der vanlig fiske er tillatt. Men det kanskje viktigste er at hummeren får vokse seg stor og gammel.

Mye i sør, dårligere i Ytre Oslofjord

Forsøksfisket i 2014 ble som vanlig gjennomført i slutten av august og begynnelsen av september. I de østlige bevaringsområdene (Bolærne og Kvernskjær) var det en moderat nedgang i fangstene. Dette kan muligens henge sammen med uvanlig høye vanntemperaturer, med opp mot 19 grader helt ned på de dypene der hummeren lever. Det antas at varmen kan ha gjort hummeren mindre aktiv, men dette vet vi ikke sikkert. I bevaringsområdet ved Flødevigen og i Tvedestrand var fangstene i 2014 nokså like de i 2013, både innenfor og utenfor bevaringsområdene. I Lindesnes, der man i år for første gang har et bevaringsområde etablert under hummerfisket, var derimot fangstene i forsøksfisket høyere enn det de har vært de tre forutgående årene.

Hummer i teina
Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet

Stor hummer er viktig

I år så vi også svært tydelig at bevaringsområdene huser mye stor hummer. Hummer på over 30 cm dukket opp i svært mange teiner, og den største vi fikk var en diger hann på 42 cm og over 3 kg. Dette er hummer som er svært sjeldne å se utenfor bevaringsområdene, fordi et høyt fisketrykk gjør at nesten ingen individer overlever lenge nok til å bli så store. Samtidig er det mye som tyder på at stor hummer er spesielt viktige for å sikre en god foryngelse i bestanden. Det henger sammen med deres høye produksjon av hummerlarver. En stor mamma-hummer på over 35 cm kan produsere så mye som 50 000 larver i løpet av en sesong, mens en mindre hummer på rundt minstemålet (25 cm) kun produserer 5-10 tusen egg. I tillegg vet vi at store hummer produserer mer storvokste larver, som trolig har bedre sjanser til å overleve den vanskelige første tida ute i havet der den møter mange fiender.

En viktig konklusjon å trekke ut fra dette er at det kanskje er vel så viktig at hummeren i bevaringsområdene har blitt stor og produktiv som at det blir det blir flere hummer der inne.

Årets største hummer på 42 cm, tatt i Flødevigen
Foto: Havforskningsinstituttet

 

Fakta om europeisk hummer

Latinsk navn: Homarus gammarus
Familie: Nephropidae
Utbredelses-, gyte- og beiteområde: På stein- og grusbunn, helst hvor de kan lage huler med flere innganger. Vanligst fra 5−40 meters dyp. Langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland, for eksempel Tysfjord.
Alder ved kjønnsmodning: 5−13 år.
Størrelse ved kjønnsmodning: 76−85 mm ryggskjold (22 til 25 cm totallengde). Minst ved Hvaler, gradvis større mot vest og nord.
Maksimal alder: Hanner 40 år, hunner 70 år (britisk studie).
Maksimal størrelse: Største eksemplar fanget veide 9,3 kg (1931, Wales). Fanges sjelden over 140 mm ryggskjoldlengde (38 cm totallengde).

Europeisk hummer

Kontaktpersoner

Esben Moland Olsen
55 90 65 58