Hopp til hovedteksten
Lindåspollene1
Prøveutsetting i 2008.
Utskriftsvennlig versjon

Liten og lokal sildebestand viktig for gjenoppbygging av NVG-silda

Lokale sildebestander kan bidra til å sikre rekruttering under kollaps av norsk vårgytende sild (NVG-sild) og raskere oppbygging av en stor ”havgående” bestand, viser forskere ved UiB og Havforskningsinstituttet i en internasjonal publikasjon. 
I mer enn 50 år har forskere og studenter fra Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet studert det marine livet i Lindåspollene i Nordhordland, med hovedvekt på silda. I dette arbeidet har høg kontinuitet og unik kompetanse fra teknisk personell ved instituttet bidratt sterkt til å avsløre endringer over en lang tidsperiode.  
 
Ved å gjennomgå prøver fra tre perioder har forskerne funnet at silda i Lindåspollene består av to komponenter; en lokal komponent som stort sett holder seg i området og en ”havgående” komponent av NVG-sild som migrerer over store områder. Disse to gyter samtidig i Lindåspollene. Tidligere er det kjent at ulike populasjoner av fisk kan blandes under oppvekst og på beiteområder, men aldri at de gyter sammen.
 
I 1960-årene var den lokale silda karakterisert av langsom vekst og lavt virveltall og den forekom samtidig med hurtigvoksende, oseanisk sild med høgt virveltall. 
 
I 1970- og 1980-årene var den langsomtvoksende silda lokal og den hurtigvoksende NVG-sild, mens begge hadde lavt virveltall som indikerer felles opprinnelse. 
 
På 2000-tallet var begge populasjonene hurtigvoksende.  
 
Lindåspollene2

En av artikkelforfatterne, Lise Langård, i sving med CTD-målinger i Lindåspollene.

 
Disse forandringene har skjedd i en periode da bestanden av NVG-sild gikk fra å være svært tallrik, gjennom en kollaps i slutten av 1960-årene med mer kystnær utbredelse og kontakt med lokale populasjoner, til den i 1990-årene igjen var fullt restituert og gjenopptok en oseanisk utbredelse. 
 
I alle tre periodene forekom NVG-silda lokalt bare opptil en alder av 5 år. Men begge komponentene hadde lik modningsutvikling og gyting. Dette støtter opp om at de to populasjonene blander seg med hverandre under gytingen. Gjennom undersøkelsesperioden økte både vekst, livslengde, og lengde ved første kjønnsmodning hos den lokale silda. Den ble mer og mer lik NVG-silda. 
Genetiske faktorer og faktorer som atferd, migrasjon, stimdannelse osv antas å være hovedårsakene til at silda endret livshistorie-trekk, selv om det ikke kan utelukkes at endringer i miljøet også kan ha spilt en viss rolle. Undersøkelsen gir grunnlag for å påstå at forholdet mellom populasjonene i en metapopulasjon kan være svært dynamisk.
 
Lindåspollene er her brukt som modellsystem for å påvise utveksling mellom store oseaniske populasjoner og lokale sildebestander langs norskekysten, og dette arbeidet vil undersøkes videre gjennom et doktorgradsprosjekt.
 
Resultatene er publisert i det internasjonale tidsskiftet PLOS One:
 

Fakta om NVG-sild

Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

Norsk vårgytende sild

Kontaktpersoner

Georg Skaret
951 61 038
Aril Slotte
995 19 782