Hopp til hovedteksten
Marin forsøpling
Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Kystens skumleste – mennesket

Hvilken art er kystens skumleste? Er det haiene våre? Fjesingen? Eller er det bare å ta en titt i speilet? Det er faktisk nærliggende å hevde at kystens skumleste er deg og meg, våre forfedre og våre etterkommere. Og det medfører et stort ansvar.

Menneskets møte med kysten og befolkningen av øyene i havet ble til en historie om dyr som forsvant, helt eller delvis. Den kystnære hvalfangsten er et eksempel på en av de tidlige erfaringene våre forfedre gjorde med overbeskatning. Fisket var rikt og eksisterte i hundrevis av år, først som fangst på mindre hval som hadde kystnære vandringer og kunne stenges inne på grunt vann på steder som gjerne fortsatt heter ”Kvalvik” og ”Kvalbukt”. Tradisjonen lever videre på Færøyene med ”Grindadrap”. Senere ble det harpunert større hval fra robåter nær kysten. Dette førte til at hvalbestandene langs Europas og Norges kyster etter hvert ble sterkt reduserte eller helt borte.

Seistim
Foto: Havforskningsinstituttet


Et spektakulært eksempel på et kystnært overfiske fra vår egen samtid, som medførte kroken på døren for en hel fiskeindustri, har vi fra Newfoundland, Canada, tidlig på 1990-tallet. En gang verdens største fiskeri, på det som en gang var verdens største torskestamme, tok slutt fra en sesong til den neste. I år, mer en 20 år senere, har torskestammen ennå ikke blitt stor nok til å kunne tillate et kommersielt fiske. Vi har med tiden erkjent fiskerienes tendens til å overbeskatte bestander, og vi har etter hvert bygget systemer som skal sørge for at vi ikke høster mer en det bestandene kan tåle. Samtidig har det moderne mennesket fått nye utfordringer på toppen av de gamle.

Kysten er viktig for mennesker, og av verdens befolking på sju milliarder mennesker bor 40 % mindre enn 100 km fra kysten. Presset på kysten medfører arealkonflikter. I tropiske strøk har oppdrett av kongereke, eller ”scampi”, tatt i bruk store områder som tidligere besto av mangroveskog og våtmarker. Slike habitater er svært viktige for fisk og fugl, og mangroveskog fungerer som brems og filter for avrenning fra land, og som naturlig vern mot bølger og erosjon. I tett befolkede kyststrøk, som rundt Middelhavet, er lange kyststrekninger fullstendig modifisert, og der det en gang var strand eller skog er det nå mur og betong. Tapt habitat betyr tapte leveområder og et fattigere kystøkosystem.

Et av de mest moderne problemene er vårt økende forbruk av plast, som fører til at kysten og havene tilføres stadig mer av dette tungt nedbrytbare materialet. Anslag tyder på at 10 – 25 millioner tonn plast tilføres havene årlig. Dette har direkte negative konsekvenser for dyr som spiser plasten og dør av forstoppelse. Stormfugler (som for eksempel albatross og havhest) er særlig utsatt fordi foreldre mater ungene med flytende plastbiter de selv har oppfattet som mat under næringssøk. Plastikk som har endt opp i havet brekkes opp i mindre og mindre biter over tid – men den forsvinner ikke. Mikroplast er biter av plast som er blitt så små at de kan tas opp i næringskjeden og finnes igjen i vevet og i blodet til marine dyr. Mikroplast gir særlig grunn til bekymring fordi små biter av plast fungerer som små magneter for miljøgifter, som tas opp i organismene og konsentreres oppover i næringskjeden. Til slutt kan begge deler, både mikroplast og miljøgifter, havne på vårt middagsbord.
Marin forsøpling
Foto: Lars J. Naustvoll, Havforskningsinstituttet


Kysten er hjemmet til en rekke fantastiske dyrearter, med ulike livshistorier og adferd. Artene i havet påvirker hverandre i evig dynamikk mellom jeger og bytte, en prosess som har bidratt til det mangfoldet vi ser i dag. Men mennesket er og blir den arten med størst påvirkningskraft. Vi har kunnskapen som skal til for å bevare, dersom vi prioriterer dette. Men uten bevisste valg og prioriteringer vinner vår tendens til å ødelegge. Husk det.
 

Sommerserie: Kystens skumleste

Dette er en av artiklene i Havforskningsinstituttets sommerserie "Kystens skumleste". Serien er et samarbeid med Fædrelandsvennen.
Her finner du de andre artiklene i serien:

Nr. 1: Breiflabben - en glupsk delikatesse med stor appetitt 

Nr. 2: Håbrann, Nordsjøens hvileløse jeger

Nr. 3: Brennmaneten - giftig og vakker

Nr. 4: Pigghå - den vanligste haiarten i Norge

Nr. 5: Brugde - den vennlige kjempen

Nr. 6: Fjesing – verdt å passe seg for

Nr. 7: Steinbiten – villbassen med kraftige kjever

Nr. 8: Håkjerring - verdens største rovhai

Nr. 9: Kystens skumleste - mennesket

 


 

Kontaktpersoner

Even Moland
930 50 815