Hopp til hovedteksten
Forskningskoordinator Elena Eriksen
Forskningskoordinator for økosystemtoktet i Barentshavet, Elena Eriksen, sier havforskerne har registrert en god årsklasse med torsk for i år, mens det står dårligere til med silda, lodda og hysa.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

God torskeårsklasse, verre for silda, lodda og hysa

Det norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet viser at det er mye torskeyngel i Barentshavet, mens det ligger dårlig an for silde-, lodde- og hyseyngelen. Fjorårets gode årsklasse for sild ser også ut til å ha blitt kraftig redusert.

De siste årene har norske og russiske havforskere rapportert om ”verdensrekorder” i nordlig og østlig utbredelse av nordøstarktisk torsk.

– I år kommer det ingen slik melding, sier forskningskoordinator Elena Eriksen ved Havforskningsinstituttet.

– Det er fordi det har vært mer is området nord for Svalbard og nord i Barentshavet – i området mellom Svalbard og Frans Josefs Land.

Fant ikke silda

– I fjor registrerte vi mye sildeyngel. Dette var den eneste brukbare årsklassen sia 2006, men vi har ikke sett noe til denne årsklassen under årets tokt. De manglende ettåringene, samt en dårlig årsklasse i 2014, lover ikke godt for sildebestanden, sier Eriksen.

Årets tokt viser den nest største yngelmengden av torsk sia 1980, mens mengden hyseyngel er på gjennomsnittsnivå og lodda ligger et stykke under gjennomsnittet.

Lite lodde

Under årets økosystemtokt ble det funnet lite voksen lodde på grunn av mye is.

– Lodda kan stå i et område hvor vi ikke kommer til, enten nært isen eller under den. Derfor er vi ganske usikre på totalmengden av lodde i Barentshavet akkurat nå, sier Eriksen.

Loddemålingene som Havforskninga og Pinro har gjort danner grunnlaget for neste års loddekvote. I dagene som kommer skal havforskerne utarbeide sitt råd for loddekvoten, deretter skal rådet kvalitetssikres i Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), mens det er den norsk-russiske fiskerikommisjonen som skal stå for den endelige kvotefastsettelsen.

Mindre snøkrabbe enn ventet

De siste årene har snøkrabbebestanden vokst kraftig i Barentshavet. Snøkrabba er en art som inntil ganske nylig var ukjent i Barentshavet.

 – I år har vi sett mindre snøkrabbe enn venta, men vi har enda ikke gjort ferdig den endelige beregninga for bestanden, sier Eriksen.

Polartorsken på lavmål

Rekrutteringa for polartorsken har vært på et lavmål både i år og i fjor.

– Situasjonen for polartorsken er illevarslende, blant annet fordi det har vært dårlige årsklasser i alle år etter 2002. Polartorsken spiller en viktig rolle i det arktiske økosystemet, og den er viktig mat for både torsk, sjøpattedyr og fugl. Derfor er det alarmerende at totalbestanden går ned, sier hun.

Store mengder brennmaneter

Eriksen sier det er registrert store mengde brennmaneter i år, og at vi må tilbake til 2001 for å finne liknende menger.

– Både den gang og nå var biomassen på nesten fem millioner tonn. Det er urovekkende, for vi vet lite om hvordan manetene påvirker resten av økosystemet i Barentshavet, sier Eriksen.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Resultater fra økosystemtoktet høsten 2014

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781