Hopp til hovedteksten
Tareskog
Foto: Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Effekter av taretråling

Høsting av stortare er blitt en stor industri i Norge. Havforskningsinstituttet driver nå med undersøkelser som har til hensikt å forklare hva som skjer i et område der man tråler havbunnen for stortare. Årets undersøkelser er gjort for å gi et best mulig bilde av tilstanden i både høstefelt og referansefelt.

Tarevegetasjonen langs kysten er høyproduktive undervannsskoger som forbruker og binder betydelige mengder karbondioksid og næringssalter gjennom sin raske vekst. Tang og taresamfunnene har også en viktig økologisk funksjon da de skaper rom for et rikt biologisk mangfold og er blant annet husly og matfat for krepsdyr, yngel, småfisk og stor fisk. Mange av de mindre dyrene i denne undervannsskogen er viktige i næringskjeder til for eksempel kommersielt utnyttbare fisk og krepsdyr. Bortfall av tareskogen vil kunne medføre redusert næringstilgang og skjulmulighet for disse byttedyrene. Endringer i tareskogen kan derfor ha store konsekvenser for kystfiske, turistnæringen og for hele kystsamfunnet.

Derfor har Havforskningsinstituttet, på oppdrag fra Fiskeridirektoratet, i flere år drevet undersøkelser i Nord-Trøndelag og Nordland. I videoen nedenfor kan du se hvordan undersøkelsene foregår.



Tarenæringen har et økende behov for stortare til produksjon av alginat, blant annet til farmasi. Selskapet FMC Biopolymer, som er hovedaktør i bransjen, søkte derfor i 2014 Fiskeridirektoratet om tillatelse til videre ressurskartlegging og prøvehøsting i Nordland og Nord-Trøndelag  fylke. Totalt ble det søkt om  9000 tonn fordelt på 4 nye felt i 2014 i Nordland og 30000 tonn fordelt på  10 ny felt i Nord-Trøndelag. Selve tarehøstingen gjennomføres ved hjelp av en såkalt tindetrål fra spesialkonstruerte fartøyer.

Høsting av stortare har flere steder vært gjenstand for en ressurskonflikt mellom kommuner, fiskere og næringen. Stortaren er utvilsomt en betydelig ressurs, men det er en forutsetning at uttak av stortare skal være bærekraftig og ha et lavest mulig konfliktnivå i fremtiden.

Forskere undersøker tarestilker
Foto: Havforskningsinstituttet

Tareskogen i Nord-Trøndelag og Nordland har også mange steder vært rammet av kråkebollenedbeiting. Dette gjør det naturlig å anse økosystemet i denne regionen som spesielt sårbart. Havforskningsinstituttet har derfor pekt på nødvendigheten av å gjennomføre undersøkelser av tareøkosystemet og mulige effekter på dette av tarehøsting, før det eventuelt kan åpnes for regulær tarehøsting. Det er lagt spesiell vekt på to forhold: a) gjenvekst av tare etter høsting med fokus på størrelse, tetthet, alder, epifytter, og kråkebolletetthet langs miljøgradienter, og b) effekter av tarehøsting på økosystem med fokus på produksjon, fisk og skalldyr.

For å kartlegge slike effekter, brukes en rekke forskjellige metoder. Grovkartlegging av gjenvekst, høstegrad og begroing gjøres ved hjelp av et dropp-kamera som slepes etter båten. For å fange fisk nede i tareskogen benyttes et spesielt finmasket trollgarn mens den minste fisken fiskes med leppefiskteiner. Større krepsdyr fanges med krabbeteiner. Men mindre sei og lyr går ofte i store stimer 1-2 m over tareskogen. For å registrere disse, benyttes kamerasystemer som tar bilder hvert 5 sekund over lang tid. Til sist henter en inn hele tareplanter og lager en detaljert beskrivelse av arter og mengder som gror på tarestilken.
 
Tarestilk
Foto: Havforskningsinstituttet

For Nordland er det i prosjektplanen tatt utgangspunkt i at undersøkelsene starter opp i forbindelse med prøvehøsting i 2014. For å kunne vurdere grunnlag for en bærekraftig høsting i Nordland, er det viktig at feltene i denne regionen følges til taren har nådd samme størrelse som før høstingen. En bør også følge området til gjenvekst av begroingsorganismer er restituert. Årets undersøkelser er konsentrert om å gi et best mulig bilde av tilstanden i både høstefelt og referansefelt før høsting. Deretter er det planlagt etter-undersøkelser i 2015 og deretter hvert annet år.

I Nord-Trøndelag ble prosjektet startet opp i 2010, men det var først i 2012 det ble startet med systematiske før og etter-studier av fisk og skalldyr. I Flatanger har Havforskningsinstituttet i 2014 gjennomført full kartlegging i høstefelt fra 2012 samt i referansefelt. Selv om forvaltningen signaliserer at 2014 er det siste året i Nord-Trøndelag med forsøkstråling, håper instituttet at det blir mulig å følge opp 2013-undersøkelsene på Vikna, da dette er et svært viktig tareområde.

Fakta om stortare

Latinsk navn: Laminaria hyperborea
Familie: Laminariaceae
Maks størrelse: Ca. 3 m og ca. 4 kg
Levetid: Inntil 20 år
Leveområde: I strømrike kystområder på hard bunn fra lavvannsgrensen og ned til ca. 30-40 m dyp.
Særtrekk: Består av et festeorgan og en stilkdel (som begge er flerårige), og et oppsplittet blad som nydannes hvert år.
Høsting: Høstes på 2–20 meters dyp på kyststrekningen Rogaland–Sør-Trøndelag. Fylkene er delt inn i rullerende høstefelter, og det enkelte felt er åpent for taretråling hvert femte år (hvert fjerde år i Rogaland).

Stortare

Kontaktpersoner

Torjan Bodvin
907 95 847