Hopp til hovedteksten
Benjamin_Planque_redigert_nett.jpg
– Vi trenger modeller for å kunne forstå og si noe om hva som skjer i økosystemene til havs, sier havforsker Benjamin Planque.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Tilfeldigheter med begrensninger

Det skjer en rekke tilfeldigheter i økosystemene i havet. Samtidig vet vi at det finnes grenser for slumpetreffene. Derfor kan det være nyttig å lage vitenskapelige modeller som er langsiktige og tar hensyn til både tilfeldighetene og begrensningene.

– Javel, tenker du kanskje – og lurer på hva dette skal bety. Derfor går vi til havforsker Benjamin Planque for å få ei forklaring.
– Vi trenger modeller for å kunne forstå og si noe om hva som skjer i økosystemene til havs. Noen av modellene brukes for eksempel til å anbefale kvoter for året som kommer. Flere av disse modellene bygger på at det som skjer i økosystemene er årsaksbestemt og at man dermed kan forutsi hvordan økosystemet kommer til å ”oppføre” seg. Ofte viser det seg at dette ikke tilfelle, iallfall i det lange løp. Innimellom skjer det endringer i de marine økosystemene som vi ikke har forutsett, og de skjer oftere enn vi har kunnskap om, sier Planque.

”Innenfra” og ”utenfra”

Planque har nylig publisert en artikkel på det vitenskapelige nettstedet Plos One sammen med havforskerne Ulf Lindstrøm og Samuel Subbey. Artikkelen viser hvordan man kan lage en vitenskapelig modell som forklarer dynamikken i næringsnettene i havet, uten å bygge på årsakssammenhenger.
– De fleste modellene som er i bruk i dag ser økosystemene ”innenfra”, det vil si at de forsøker å forklare og forutse hendelser ut fra hva som kan komme til å skje. Vi beskriver en modell som betrakter økosystemene ”utenfra”. Da bruker vi det som ikke kan skje som en slags yttergrense for modellen. Vi vet for eksempel at en fiskebestand ikke kan bli mindre enn null, det samme gjelder for biomassen i systemet. Vi vet også at næringsoverføringa mellom de ulike nivåene ikke kan være negativ (mindre enn null), at planteplankton ikke spiser dyreplankton, og det er usannsynlig at kvalbestanden kan fordobles fra det ene året til det neste. Dermed har vi avgrenset usikkerhetene utenfra og står igjen med den delen av systemet hvor det kan skje noe som er vanskelig å forutse, forklarer Planque.

Screen_Shot_2014-10-16_at_10_05_03..png

– Vi beskriver en modell som betrakter økosystemene ”utenfra”. Da bruker vi det som ikke kan skje som en slags yttergrense for modellen, sier havforsker Benjamin Planque.

Hva, men ikke når

Han nevner flere eksempler på mulige ”tilfeldigheter”.
– Vi kan få invasjon av nye arter som kan føre til endringer i et økosystem, det kan skje temperaturendringer som fører til økt eller redusert produksjon i en del av næringsnettet. Det kan i neste omgang få konsekvenser for andre deler av økosystemet, sier Planque.

Noen ganger kan man forutse hendelser som er sannsynlige, men ikke når de inntreffer.
– Loddebestanden har kollapsa flere ganger, og det er sannsynlig at det vil skje igjen. Samtidig er det vanskelig å tidfeste når den neste kollapsen kommer. Iallfall klarer vi ikke å gjøre det lang tid i forvegen. Det er litt som med vulkanutbrudd og jordskjelv. Statistikken forteller oss at det er sannsynlig at de kommer til å inntreffe og hvor mange vulkanutbrudd eller jordskjelv vi kan regne med over en gitt tidsperiode. Likevel har vulkan- og jordskjelvforskere gitt opp å forutsi når ubruddet eller skjelvet kommer. De nøyer seg med å varsle når det hele er i gang, og da bygger de på observasjoner, ikke modeller, sier Planque.

Strategiske og taktiske modeller

– Kan denne modellen brukes til å anbefale kvoter?
– Nei, dette er en langsiktig og strategisk modell som trekker de lange linjene og kan si noe om det store bildet flere tiår inn i framtida. Modellene som brukes for å gi kvotetilrådninger er kortsiktige og har et taktisk preg. Det er som med klimamodeller og værmeldinger. Klimamodellene forteller oss hvilket klima vi kan forvente og må forberede oss på en gang i framtida, men de sier ikke noe om været på bestemte dager. Derfor er det smartere å høre på værmeldinga enn å lese klimarapporter når man planlegger helgetur. Likevel trenger vi klimamodeller for å kunne ta politiske beslutninger i forbindelse med klimaendringene, sier Planque.

Fakta om økosystem

Et økosystem kan defineres som “et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør en funksjonell enhet”.

Rammebetingelsene for økosystemet legges av det fysiske miljøet, som inkluder bunndyp og -type samt havets egenskaper i form av temperatur, salt og strøm. Geografisk beliggenhet er dessuten avgjørende for grad av sesongvariasjon i for eksempel lys.

 

Hva er et økosystem?

Kontaktpersoner

Benjamin Planque
488 93 043
Ulf Lindstrøm
55 90 65 66
Samuel Subbey
468 36 823