Hopp til hovedteksten
Spøkelsesteine i havet utenfor Arendal
Foto: Geir Eliassen
Utskriftsvennlig versjon

Marin forsøpling – et lokalt og globalt problem

Mer enn 70 prosent av jordens overflate er dekket av hav. Havet har til alle tider vært et viktig område for høsting av mat, men det har dessverre også vært benyttet som søppelfylling. Spesielt den enorme økningen av plastprodukter de siste 10-20 årene gjør at mange forskere nå skrur på varsellampene. En enkelt plastflaske på avveie vil påvirke havet negativt i rundt 400 år fremover. Marin forsøpling har blitt en betydelig miljøutfordring.

Marint søppel defineres oftest som bearbeidet, prosesserte faste stoffer som slippes ut, kastes eller forlates i havet eller kystsonen. Marint søppel kan bestå av plast, bearbeidet trevirke, metall, glass, gummi, tekstiler, papir og så videre. Felles for alle disse er at de er bearbeidede, menneskeskapte produkter. Langs strendene utgjør plastsøppel den største andelen, men tauverk, fiber, metall og glass registreres også hyppig. Marint søppel inndeles i ulike kategorier avhengig av størrelse og hvor man observerer det. I Norge deles marint søppel oftest inn i «mikrosøppel» som er partikler mindre enn 5 mm og «makrosøppel» som er større, synlige partikler. Man skiller også mellom det søplet som finnes i havet, på bunnen eller i vannsøylen, og «strandsøppel». Det er først og fremst lett synlig «makrosøppel» folk vil reagere på, men «mikrosøppel» utgjør en betydelig fare for marine organismer.

Marin forsøpling på Hove
Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet

Marint søppel – hvor kommer det fra?

Marint søppel tilføres havet fra både landbaserte kilder og fra aktiviteter til havs. Det er estimert at så mye som 80 prosent av marin forsøpling kommer fra land. Viktige landbaserte kilder er søppel knyttet til rekreasjon, industri og avfallsdeponi. Fra land transporteres søppel til havet med vind, overvann og med elvene, i tillegg til det vi mennesker etterlater i kystsonen. Fra aktivitet til havs er det først og fremst fiskeri og shipping som trekkes frem, i tillegg til  bidrag fra offshore olje- og gassindustri og akvakultur. Marint søppel føres med havstrømmene og kan finnes igjen langt fra kilden. I noen områder danner havstrømmene store virvler hvor betydelige mengder søppel samles opp. De største virvlene er påvist i Stillehavet, Atlanterhavet og i Det indiske hav. Havstrømmen er også av stor betydning for Skagerrakkysten der søppel vil kunne transporteres fra sørlige Nordsjøen og Østersjøen til våre hav- og kystområder og videre nordover med kyst- og Golfstrømmen. Det vi mennesker ser av marint søppel er bare en liten andel av problemet. Det er estimert at om lag 70 prosent av søppelet synker til havbunnen mens 15 prosent flyter rundt i havet. Den resterende andelen på 15 prosent er det vi kan se i strandsonen. I tillegg kommer «mikrosøppel» som man ikke kan se uten mange gangers forstørrelse.

Sykkel på sjøbunen
Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet

Konsekvenser

Marint søppel utgjør en trussel mot organismer som lever i eller ved havet. I tillegg vil marin forsøpling kunne resultere i økonomiske tap ved helserisiko, redusert rekreasjonsverdi for kystkommuner og tap av turisme. Påvirkningen av marint søppel på dyrelivet deles inn i indre og ytre effekter. Indre effekter vil kunne oppstå dersom dyr forveksler søppel med mat, eller der søppel følger med når dyret spiser. I slike tilfeller vil søppel kunne hindre respirasjon, føre til endret opptak av næring eller forstoppelse, avhengig av hvor søppelpartiklene setter seg fast i dyrets fordøyelsessystem. En annen «indre effekt» er fare for forgiftning av dyret, enten ved at gjenstanden er giftig i seg selv eller har tiltrukket seg giftstoffer fra miljøet. Inntak av giftige partikler vil også kunne føre til opphopning av giftstoffer over tid, som siden overføres til andre organismer gjennom næringskjeden. I det siste tilfellet er det spesielt «mikrosøppel» man er bekymret for og opphopning av giftstoffer i dyr som filtrerer sjøvann for å skaffe seg mat.

Ved ytre effekter er det gjenstander som setter seg fast rundt kroppen på dyret. Tauverk, garn og rørdeler vil kunne sette seg fast og resultere i skader. Slike tilfeller vil kunne resultere i redusert bevegelighet og opptak av mat samt store kuttskader og påfølgende infeksjoner.

Ulike grupper dyr vil påvirkes ulikt. Sjøfugl og sjøpattedyr er spesielt utsatt for ytre og indre effekter, men tidvis registreres det fisk med tilsvarende skader.     

Er det noen vei tilbake?

Marint søppel blir ikke borte over natten. Hvor lang tid søppel blir værende i naturen avhenger av hvilket materiale det er laget av. Papir vil kunne forbli i naturen i 3 til 8 uker, tekstiler i 2 år, mens plastflasker vil kunne forbli i det marine miljøet i mer enn 400 år. Over tid slites plastikkprodukter ned til mindre og mindre biter og partikler og gå fra å være «makrosøppel» til «mikrosøppel». I og med at marint søppel kan følge havstrømmene, er dette et globalt problem. Det er viktig at man kommer til enighet internasjonalt om hvordan man kan forhindre videre forsøpling og at vi får på plass tiltak som kan redusere den mengden som allerede finnes og blir tilført havet. Dette fritar oss ikke for lokalt og nasjonalt ansvar. Det er viktig at vi som enkeltmennesker ikke bidrar med tilførsel av mer søppel gjennom atferden vår. Dette handler først og fremst om enkle og logiske handlinger. Ved at vi tar søppelet med og har gode rutiner for retur og gjenvinning, forhindrer vi at mer søppel havner i havet og flyter i land langs strendene våre. Skoler og enkeltindivider kan også bidra gjennom deltagelse på nasjonale eller regionale aktiviteter som for eksempel gjennom ”Hold Norge rent” sine strandryddeaksjoner, noe som er et betydelig bidrag for å fjerne marint søppel og hindre at det fortsetter å bli brutt ned og påvirke det marine liv. Fremdeles trenger vi mer forskning for å skjønne langtidseffektene av søppel og mikroplastikk i det marine miljøet, men vi vet likevel nok til å forstå at fortsatt tilførsler på samme nivå som i dag ikke er bærekraftig.