Hopp til hovedteksten
Snurrevad
 Bjørn Totland og Jostein Saltskår i godt humør på tokt.
Foto: Olafur Arnar Ingolfsson
Utskriftsvennlig versjon

Kan skille torsk og hyse i snurrevadfangster

Hyse har en sterk tendens til å søke oppover når den flykter, mens torsk har en tendens til å søke nedover. Dermed kan et enkelt kvadratmaskepanel som deler bakerste del av nota i en over- og underdel sørge for å skille de to artene fra hverandre i fiske med snurrevad.

Fra Lofoten i vest til russegrensen i øst er det gjerne torsk, sei og hyse å finne på de samme fiskefeltene. Men det er ikke alltid fiskerne vil – eller kan – fange alt som er tilgjengelig av naturlige fiskeforekomster.

Tidlig på nittitallet hadde snurrevadfartøyene problemer med å fange hysekvoten på grunn av for stor innblanding av torsk. Da ble hysefeltene stengt for snurrevadfiske.

Snudd på hodet

I de siste årene har fisket etter hyse hatt et stort innslag av torsk. Når fartøyets torskekvote var oppfisket, ble hele hysefisket stoppet.

I år er problemstillingen snudd på hodet. Med dagens lave hysekvoter ønsker en del av snurrevadflåten å kunne fiske torsk med minst mulig innblanding av hyse.

Dette har medført at en del av snurrevadflåten har etterlyst en anordning som kan skille torsk ut av fangstene under hysefisket.

 

Testet seleksjon

I 1997 ble det gjort et pilotforsøk med et horisontalt skillepanel for å skille torsk og hyse. Forsøkene viste at det til en viss grad var mulig, men at systemet hadde forbedringspotensial.
De siste to årene har det foregått forsøk med videreutvikling av artsseleksjonspanelet, både i SINTEF sin forsøkstank i Hirtshals og på fiskefelt i Barentshavet.

Formålet med disse forsøkene var å teste ut seleksjonsanordninger for å skille torsk og hyse i snurrevad. I områder med forekomster både av torsk og hyse skal en kunne oppnå bortimot rent fiske av en art med en slik anordning.

Horisontalt panel

På forskningstokt med MS Artus ble to forskjellige seleksjonsanordninger testet i området ved Bjørnøya og Hopen fra 27. august til 9. september. Et nettpanel av store kvadratiske masker deler den bakerste delen av nota i øvre og nedre del. Hyse har sterk tendens til å søke opp og går igjennom kvadratmaskepanelet, mens torsken holder seg nede. I praksis kan en da la den ene arten svømme fritt ut av snurrevaden mens en fanger den andre arten.

I forsøkene ble en øvre og en nedre sekk med lik maskestørrelse montert bak skillepanelet. Fisk fra begge sekkene ble målt og talt for å se lengdeavhengig prosentfordeling oppe og nedre. Et kamera påmontert snurrevaden i mange av halene viste hvordan seleksjonsanordningene sto under tauinga.

Hysefangst

Skipper Ole-Morten ved hysesekken, 95 % av torsken havnet i den andre sekken, det betyr i praksis så å si ren hysefangst

Foto: Olafur Arnar Ingolfsson

Som ventet var mesteparten av torsken (80–95 %) i den nederste sekken, og mesteparten av hyse (70–80 %) i den øverste. Variasjon mellom hal forklares delvis av at artsseparasjonen er lengdeavhengig, dvs. den minste fisken søker i større grad opp. Torsk og hyse i den nederste sekken er i gjennomsnitt større. Prosentfordeling vil derfor variere med størrelsesfordeling av fisk i området.

Hva skjer nå?

Artsseleksjonsanordningen består av både stormasket kvadratmaskepanel og småmaskete ledepaneler. Selv om ledepanelene ikke påvirker størrelsesseleksjon av fisk, strider det imot gjeldende maskeviddebestemmelser.

Fiskeridirektoratet er blant deltakerne i dette prosjektet og skal i tiden fremover vurdere om konseptet kan tillates i fiske.

 

Kontaktpersoner