Hopp til hovedteksten

Nyhetsarkiv - November

Publisert: 28.11.2014
Figur 1

Lite miljøgifter i nylig kartlagte områder

Nye resultater fra undersøkelser av organiske miljøgifter i sedimenter fra MAREANO-området er nå tilgjengelige.

Publisert: 21.11.2014 - Oppdatert: 25.11.2014
Minitrål

Havforskere vinner internasjonal miljøpris

En ny, norsk oppfinnelse som kan hindre dumping og fiske av truede eller overfiskede arter, vekker internasjonal oppsikt. Forskerne Bjørnar Isaksen og Jostein Saltskår ved Havforskningsinstituttet og Kurt Hansen ved SINTEF Fiskeri og Havbruk er vinnere av WWFs International Smart Gear Competition 2014. 
Publisert: 24.11.2014 - Oppdatert: 11.12.2014
Tangloppen Halirages helgae

Fant helt ny tangloppe

En helt ny art av tangloppe er funnet på kontinentalskråningen utenfor Nord-Norge. Den nye arten er ca. 1 cm lang og ser ut til å trives i vann under 0 °C og på dyp fra 1000 til 2600 meter. I alt er det funnet 50 eksemplarer av den nye arten.

Publisert: 21.11.2014 - Oppdatert: 24.11.2014
Hummer slippes tilbake i havet, utenfor Askerøya

Rekordmye hummer i bevaringsområdet

Etter nesten ti år med forskning på bevaringsområder for hummer på Skagerrakkysten, ble det i år satt rekord utenfor Tvedestrand. Ingen andre steder har bestanden vokst fortere. Inni bevaringsområdet utenfor Askerøya/Sandøya finnes det nå dobbelt så mange hummer som på utsiden. Og dette har skjedd på bare tre år.

Publisert: 17.11.2014
Sildefangst i trål

Åpent dialogmøte om pelagiske ressurser

2. desember kl. 1230 ønsker Havforskningsinstituttet velkommen til åpent dialogmøte med tema pelagiske ressurser. Diskusjonen har gått høyt om makrell, norsk vårgytende sild og til dels kolmule siste året. Vi tror det er nyttig å snakke sammen og ser fram til et godt møte.

Publisert: 14.11.2014 - Oppdatert: 17.11.2014
G.O. Sars Antarktis.jpg

Ny runde med FNs klimapanel

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren 14.11.14.: Sist uke slapp Det internasjonale klimapanelet (IPCC) enda en rapport. Denne gangen var det en sammenstilling av funnene fra tre mer detaljerte rapporter fra det siste året. Budskapet er velkjent: menneskelig aktivitet – transport, oppvarming, mv. – fører til en opphopning av klimagasser i atmosfæren. Dette skaper en “drivhuseffekt” som gjør at temperaturene på kloden stiger.

Publisert: 13.11.2014
Tareskog

Danner nettverk for ”blå skog”

Norsk institutt for vannforskning, GRID-Arendal og Havforskningsinstituttet har dannet et norsk nettverk for å ta vare på den blå skogen. Nettverket skal styrke den nasjonale kompetansen på blå skog, for bedre å kunne utnytte dens fulle potensial for fangst og lagring av CO2 og en rekke andre økosystemtjenester både nasjonalt og globalt.

Publisert: 12.11.2014
Alderslesing_krabbe1_nett.jpg

Utvikler alderslesing for krabber

– I lang tid har vi trodd at det ikke er mulig å lese alderen på krabber fordi de skifter ut alle harde kroppsdeler i forbindelse med skallskiftet. Nå er vi i ferd med å utvikle en metodikk som kan gjøre det mulig å fastslå hvor gammel ei krabbe er, sier havforsker Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet.

Publisert: 10.11.2014 - Oppdatert: 24.11.2014
Kvalflensing_2.JPG

Unødvendig med fem fangstområder for vågehval

Kronikk på forskning.no, 10.11.14.: DNA-analyser viser at all vågehval som er tatt i norsk fangst tilhører en og samme bestand. Dermed finnes det ikke noen genetisk begrunnelse for å dele hvalfangsten i fem ulike fangstområder.

Publisert: 07.11.2014
Tore Nepstad

Trygg på rådgivingen

Både Nordic Mining og Norsk Bergindustri har de siste dagene gått hardt ut mot Havforskningsinstituttet. De har kritisert rådgivingen vår om konsekvensene av å bruke fjorden som deponi for gruveavfall.

Publisert: 06.11.2014 - Oppdatert: 13.11.2014
Biotopkart

Nytt biotopkart for havområdene utenfor Troms og Finnmark

Et nytt biotopkart for havområder utenfor Troms og Finnmark er nå tilgjengelig på MAREANOs karttjeneste. Området inkluderer Troms III og Eggakanten til Vest-Finnmark.

Publisert: 06.11.2014
Kystfiske

Fjordlinjer er et viktig biologisk reguleringsverktøy for hele kysten

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren, 5. november 2014: Fjordlinjene, som beskytter fjordtorsken fra for høy beskatning, spiller en positiv rolle for flere bestander. Sild, kystbrisling, brosme, kveite og sei er blant bestandene som på ulikt vis drar fordel av beskyttelsen fra fjordlinjene.

Publisert: 04.11.2014 - Oppdatert: 18.11.2014
Lakselus

Mutert arvestoff spreier seg

På berre elleve år har mutert arvestoff i lakselusa sitt genom spreidd seg til lakselus i heile Nord-Atlanteren. Ein mutasjon er ei tilfeldig endring av arvestoffet, og i dette tilfellet har endringa gjort lakselusa delvis resistent mot eit av dei mest brukte kjemiske avlusingsmidla.

Publisert: 03.11.2014
Fjord

Positiv til felles ansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk

Rømt fisk har i flere år vært en av de største miljøutfordringene til norsk oppdrettsnæring. Havforskningsinstituttet er derfor positiv til Nærings- og fiskeridepartementet sitt forslag om at oppdretterne får felles ansvar for å fjerne rømt fisk i elver. Dersom forslaget blir vedtatt, vil ordningen være et viktig virkemiddel for å redusere miljøvirkningen fra rømt oppdrettsfisk.

Publisert: 03.11.2014 - Oppdatert: 06.11.2014
Sortering av reker

Fjordrekene i Skagerrak - trolig ulike bestander

En ny studie som kombinerer genetiske undersøkelser med fiskeristatistikk og toktdata, konkluderer med at rekene i hele Norskerenna utgjør én enkel bestand mens rekene på Fladengrunn nordvest i Nordsjøen og inne i fjordene rundt Skagerrak er delvis isolert fra denne. Med dette reises spørsmålet om det faglig sett er riktig å forvalte kystrekene sammen med rekene i Norskerenna/Skagerrak.