Hopp til hovedteksten
Tangloppen Halirages helgae
Et nytt krepsdyr for vitenskapen (Amphipoda) er funnet langs norskekysten. Funnet er nå vitenskapelig beskrevet og publisert. Arten har fått navnet Halirages helgae Ringvold & Tandberg, 2014.vitenskapelig beskrevet og publisert. Arten har fått navnet Halirages helgae Ringvold & Tandberg, 2014.
Foto: Halldis Ringvold, Sea Snack Norway
Utskriftsvennlig versjon

Fant helt ny tangloppe

En helt ny art av tangloppe er funnet på kontinentalskråningen utenfor Nord-Norge. Den nye arten er ca. 1 cm lang og ser ut til å trives i vann under 0 °C og på dyp fra 1000 til 2600 meter. I alt er det funnet 50 eksemplarer av den nye arten.

- Tanglopper er små krepsdyr. Denne dyregruppen finnes i omtrent hele verden og består av mange ulike arter. Vi kaller dem tanglopper på norsk siden de artene folk vanligvis ser, er de som lever blant tang og under steiner i fjæra, sier Anne Helene Tandberg, som var forsker ved Havforskningsinstituttet da den nye arten ble funnet. Sammen med MSc Halldis Ringvold (Sea Snack Norway) har hun beskrevet den nye arten.

Det vitenskapelige navnet for dyregruppen tangloppe er Amphipoda, og den nye arten har fått det vitenskapelige navnet Halirages helgae.

- Arten har kjennetegn som for den allerede eksisterende slekten Halirages, og helgae er en latinifisering av min mors navn, Helga, forteller Halldis Ringvold, som fant arten og dermed fikk muligheten til å gi den navn.

Det er vanlig å bruke enten navn som kjennetegner dyret, eller et egennavn på kolleger, familiemedlemmer, barn eller andre, men da ofte til avdøde personer.

Trives i kaldt vann

Alle individene av den nye arten ble funnet på steder der vanntemperaturen var fra ÷0,66 til ÷0,82 °C.

- Ferskvann fryser ved 0 °C, men sjøvann har et lavere frysepunkt på grunn av saltinnholdet og fryser først ved ca. ÷2 °C, avhengig av hvor salt vannet er. Jo høyere saltinnhold, jo lavere frysepunkt. Østersjøen er for eksempel ikke like salt som Norskehavet, derfor fryser deler av Østersjøen til is om vinteren, forklarer Halldis Ringvold.

Kart

Området med de fem MAREANO-stasjonene som indikerer hvor den nye arten, Halirages helgae, ble funnet. Alle stasjonene ligger dypere enn 1000 meter.

Foto: Kjell Bakkeplass

Finnes ”overalt”

Ulike arter av tanglopper er svært vanlige både langs kysten og ute i havet. De aller fleste artene bor på bunnen og spiser av det som synker ned fra høyere oppe i vannsøylen.

- Tanglopper er ”midt i” økosystemet i havet, og inngår på en måte i ”renovasjonstjenesten”, sier Tandberg.

De ulike artene av tanglopper spiser forskjellige deler av næringen som finnes på bunnen. Planktonalger, avføring fra dyr som svømmer høyere oppe i vannmassene, små dyr som bor i sedimentene på havbunnen og død fisk og hval som har endt opp på bunnen er eksempler på hva tanglopper spiser. I neste omgang blir de selv mat for andre krepsdyr, bunndyr, fisk og fugl.

Bunnkartlegging avslørte arten

Prøvene der den nye arten er funnet, ble tatt som en del av bunnkartleggingen som gjøres i MAREANO-programmet. Dette er en tverrfaglig kartlegging der biologisk mangfold, naturtyper, dybde, bunnforhold og forurensning blir kartlagt av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket. Gjennom denne kartleggingen undersøkes havbunnen nøye, og det blir blant annet tatt grabb- og sledeprøver fra utvalgte stasjoner på bunnen. Det er i noen av sledeprøvene den nye arten har dukket opp.

- I MAREANO undersøkes havbunnen over store områder på en mer detaljert måte enn det som er gjort tidligere, det er derfor ikke usannsynlig at det enkelte ganger dukker opp nye arter, spesielt når det gjelder de mindre dyrene som lever på og i bunnen, sier Ringvold.

Veien fra ukjent til ny art

I MAREANO-kartleggingen bruker forskerne et spesielt redskap som kalles RP-slede for å fange tanglopper. Sleden slepes bortover havbunnen, og dyrene som fanges blir tatt opp på dekk og konservert i bøtter. Deretter blir de fraktet på land og grovsortert i hovedgrupper som krepsdyr, bløtdyr og svamp. Hver hovedgruppe blir så tatt hånd om av spesialister som artsbestemmer dem, det er i denne prosessen nye arter blir funnet.  

- Når vi finner en art som ikke er kjent fra før, starter en tidkrevende prosess. For at et ukjent dyr skal bli godkjent som en ny art, må funnet publiseres i et vitenskapelig tidsskrift etter bestemte retningslinjer, forteller Ringvold.

I publikasjonen må opplysningene om den nye arten plasseres inn i et spesielt oppsett som er internasjonalt godkjent.

- Hver art får et artsnavn, som man kan si består av et for- og etternavn. Disse kalles slektsnavn og artsepitet, og må være på latin, sier Tandberg.

Hele dyret må også tegnes i detalj, fra hode og antenner – til bein og hale. Når alt dette er ferdig, inkludert en vitenskapelig tekst om detaljer for hvordan hver del av dyret ser ut, og hvordan det er forskjellig fra alle andre kjente arter, sendes manuskriptet inn til et vitenskapelig tidsskrift.

Tegning av Halirages helgae

En tegning som viser dyret i detalj er en del av arbeidet med å få en ny art godkjent.

Foto: Halldis Ringvold og Anne Helene Tandberg

- Tidsskriftet sender ut manuset til andre, uavhengige forskere, for å få en vurdering av funnet. Dette kalles en fagfellevurdering. Først når disse forskerne er enige i det du har skrevet, vil tidsskriftet publisere det. En slik prosess kan ta fra noen måneder til noen år, sier Ringvold.

Originalene havner på museum

Alle nye arter må ha en ”original”, denne må plasseres i samlingene til et vitenskapelig museum.

- Vår nye art, Halirages helgae, holder til i samlingene til Bergen Museum. Årsaken til at den oppbevares på museum, er at det skal være mulig for andre forskere å se på de samme individene som vi har brukt for å beskrive arten, sier Tandberg.
 

Fakta om tanglopper

Latinsk navn: Amphipoda
Andre navn: Marflo
Naturlig utbredelse: Fra fjæra til dyphavet, men ulike arter lever ulike steder
Størrelse: De minste amfipodene er under 1 mm lange, de største kan bli 35 cm
Levetid: Ukjent
Leveområde: 95 % av de kjente artene lever i havet, og flesteparten av disse lever knyttet til havbunnen.
Føde: Tanglopper kan spise det meste – det kommer an på arten.
Særtrekk: Tanglopper har leddet kropp, og har i utgangspunktet to par antenner, sju par gåbein, tre par svømmebein, tre par halebein og en ”hale”. Gåbeina er motstående: de fire fremste parene griper bakover, mens de tre bakerste gåbeina griper framover. Dette er grunnen for det latinske navnet Amphipoda: ”motstående bein”.

Tangloppe

Fakta om Halirages helgae

Latinsk navn: Halirages helgae
Familie: Amphipoda 
Levetid: Vi vet veldig lite om hvor lenge de fleste av tangloppeartene lever.
Leveområde: usikkert, er bare funnet på kontinentalskråningen på 1000-2600 meters dyp utenfor Nord-Norge
Føde: dette vet vi ikke, men formen på munndelene tyder på at den spiser mest alger, mikrodyr og andre små ting fra havbunnen.
Særtrekk: Lever i kalde vannmasser (÷0,66 °C til ÷0,82 °C)

Halirages helgae

Les mer

om bunnkartleggingen som gjøres i MAREANO på programmets nettsider.

Se bilder og video.

Kontaktpersoner

Beate Hoddevik
908 21 630