Hopp til hovedteksten
Stillehavsosters_blaaskjell.jpg
Stillehavsøsters konkurrerer med blåskjell om føde og lokalitet.  
Utskriftsvennlig versjon

Stillehavsøstersen brer om seg

Stillehavsøstersen brer seg over stadig større områder i skandinaviske kystfarvann. Havforskningsinstituttet er en av institusjonene som har deltatt i utarbeidelsen av en risikovurdering der det blir sett på effekten av spredningen og hva dette vil ha å si for miljøet.

Stillehavsøstersen blir gradvis registrert på flere og flere lokaliteter i Skandinavia. Forskere ved Havforskningsinstituttet, Göteborg Universitet, Danmarks Tekniske Universitet, Norsk institutt for vannforskning og ORBICON har – med støtte fra Nordisk Ministerråd – arbeidet med å kartlegge denne artens utbredelse og spredning og utarbeidet en risikovurdering på effekter av spredningen, basert på ulike klimascenarier. Risikovurderingen er basert på en oversikt over vitenskapelig litteratur, ekspertvurderinger om stillehavsøsters og data samlet inn gjennom et felles-nordisk samarbeidsprosjekt i 2011–2013.  

Risikovurderingen er bygget opp rundt langtids-klimascenarier tilpasset IPCC (scenarie AIB og A2) og korttids-scenarier fra en nordisk analyse av klimaendringer. Fire ulike habitattyper som regnes som viktige for stillehavsøsters i Skandinavia er:

  • Sublittoral hardbunn uten tidevann/strøm
  • Tidevannssone med sand og mudder
  • Tidevannssone med biogene rev
  • Sublittorale sedimenter

I risikovurderingen konkluderes det med at det for habitattypen Sublittoral hardbunn uten tidevann/strøm på kort sikt (2050) er en lav risiko for en bioinvasjon av stillehavsøsters i Skandinavia som har en signifikant innvirkning på habitatet. I et lengre tidsperspektiv (2100) vurderes risiko for en bioinvasjon som moderat.

For habitattypen Tidevannsone med sand og mudder er det – i et kort tidsperspektiv og på lokaliteter med lite tidevann – en lav risiko for en bioinvasjon av stillehavsøsters som vil påvirke habitatet . I et lengre tidsperspektiv (2100) konkluderes det med at det både på lokaliteter med lite tidevann/strøm og med mye tidevann er en moderat risiko for at stillehavsøstersen vil forårsake en bioinvasjon.

For habitattypen Tidevannsone med biogene rev konkluderes det med at det både i et kort- og langtidsperspektiv er en moderat risiko for at stillehavsøstersen på lokaliteter med lite tidevann vil utvikle seg til en bioinvasjon, på en slik måte at den har innvirkning på form og funksjoner på habitatet. På lokaliteter med mye tidevann regnes risikoen for en bioinvasjon som høy.

På habitattypen Sublittorale sedimenter regnes risiko for en bioinvasjon både i et kort- og langttisperspektiv som lav på lokaliteter med lite tidevann. På lokaliteter med mye tidevann regnes risikoen for en bioinvasjon som moderat på kort sikt og høy på lang sikt.

Informasjonen i denne risikovurderingen kan brukes for å utvikle en lokalitets-spesifikk strategi for forvaltning av områder hvor stillehavsøstersen er etablert – eller hvor arten kan etablere seg i de neste årtiene. En strategi kan være å akseptere stillehavsøstersens tilstedeværelse og den effekten den måtte ha på habitatene. En alternativ strategi er å forsøke å kontrollere tettheten på bestandene og spredning i definerte områder. For å moderere de effektene invaderende arter har på kystøkosystemene vil det være mest hensiktsmessig å prioritere kontrolltiltak på de områdene hvor det er høyest risiko for en bioinvasjon som kan endre habitatet.

På lokaliteter hvor det er stor tidevannsforskjell og/eller smale sund med høy strømhastighet regnes risiko for en bioinvasjon av stillehavsøsters som høy på Tidevannssone med biogene rev og på Sublittorale sedimenter. Tettheten av østers – særlig på Tidevannsone med biogene rev – har de siste årene blitt redusert i løpet av kalde vintre med mye is. Lokaliteter med dagens lave tettheter kan representere et godt startpunkt for å iverksette kontrollstrategier. Lett tilkomst og muligheter for å inspisere tidevannsområder kan gjøre det mulig å fjerne østers fra mindre områder for å hindre endringer i biodiversitet og habitatsstruktur.

Steder hvor østersen dekker større områder kan det være aktuelt å etablerte samarbeid med fiskere/skjellhøstere. Risiko for en bioinvasjon i habitater med lite tidevann/strøm med hardbunn, sand og mudder og sublittorale sedimenter regnes som lav til moderat. I disse områdene kan det være hensiktsmessig å iverksette overvåkingsprogrammer som gjør det mulig å sette i gang kontroll- og bekjempelsesprogrammer på kort varsel hvis bestandene av stillehavsøsters øker så mye at tiltak regnes som nødvendig.

Fakta om stillehavsøsters

Latinsk navn: Crassostrea gigas
Familie: Ostreidae
Levetid: Over 20 år, opptil mer enn 25 cm skallhøyde, maks vekt mer enn 1,5 kilo
Leveområde: Lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall fra like under fjæremålet til et par meters dyp
Gyteområde og -tid: Gyter i sommerhalvåret – avhengig av relativt høy vanntemperatur. Befruktningen skjer fritt i vannet og larvene lever fritt i vannmassene til de bunnslår og fester seg
Føde: Både planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale

Stillehavsøsters

Kontaktpersoner

Torjan Bodvin
907 95 847
Stein Mortensen
55 23 85 89