Hopp til hovedteksten
Torskefangst
Et av trålhalene hvor utslippsluken laget blant annet av en gummimatte ble testet ut. Forsker Arill Engås kommenterer fangstresultatet.
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Nye løsninger betyr at torsketrålen kan løftes opp fra bunnen

Forekomstene av torsk i Barentshavet er så store at den største utfordringen trålerne har, er å ikke fange for mye fisk. Nye løsninger for å begrense fangstene er nå så gode at trålen kan løftes opp i vannmassene og fortsatt fange godt med bunnfiskarter som torsk.
I dagens trålfiske fiskes torsken med bunntrål som slepes langs havbunnen. En bunntrål er utstyrt med et såkalt trålgear bestående av store kuler og gummiskiver (rockhopper) som skal hindre at trålen kjører seg fast og rives. Samtidig sørger trålgearet. for at fisken går inn i trålen istedenfor under denne under tauing.  
 
Tråldørene, som sørger for spredning av trålen, er ofte flere tonn tunge og setter merkbare spor etter seg på havbunnen. 
 
Samlet sett medfører at bunntråling en ganske stor påvirkning på bunn. Flere land har forbudt bunntråling. I Norge, derimot, er det forbud mot å løfte trålen opp fra bunnen og fange torsken med flytetrål.
 
Fangstutslipp

Fangstutslipp med gummimatte over utslippshullet bakenfor en sorteringsrist. Filmet med den  tauede farkosten Fokus.

Foto: Havforskningsinstituttet

Fjerner risiko

- Nå har vi så gode løsninger for regulering av mengde i trålfangstene at det ikke lenger er grunnlag for å opprettholde flytetrålforbudet for torskefisk i Barentshavet. En sentral begrunnelse for dette forbudet er risikoen for store trålfangster. Den har vi nå så godt som fjernet, sier forsker John Willy Valdemarsen. 
 
Han er leder av CRISP, senter for miljøvennlig fangst. CRISP utvikler teknologier som kan være skånsom mot miljøet, energieffektive og som også fremmer kvaliteten på trålfangstene.
 
Eksperter fra flere av samarbeidspartnerne i senteret, som Norges forskningsråd har gitt status som senter for forskningsdrevet innovasjon, har nylig gjennomført et tokt med forskningsfartøyet ”G.O. Sars”. Toktet gikk til torskefelt utenfor Finnmark og Troms der ulike trål- og instrumentløsninger som kan bidra til mer miljøvennlig fangst, ble testet ut.

Sorteringsrist

Fangstutslipp bakenfor en sorteringsrist  med nettpanel over utslippshullet. Filmet med den tauede farkosten Fokus.

Foto: Havforskningsinstituttet

Ut med overskuddsfisken

- På forsøksfeltet var det svært gode forekomster av torsk i hele vannsøylen fra overflate til bunn. Faktisk erfarte vi å fange flere torsk i en bunntrål under utsetting før tråldørene kom i sjøen. Vi hadde gode fangster av svært stor torsk i bunntrålen 50 meter under overflaten i områder med vanndyp på 300 meter. Under forsøkene var det god fangst oppe i vannmassene både med bunntrålen og med en større pelagisk trål som er laget for å fiske oppe i de frie vannmasser, forteller Valdemarsen som var toktleder på CRISP-toktet. 
 
Valdemarsen og hjelperne hans testet ut to ulike varianter av fangstutslipp, begge basert på en luke som åpner seg for å slippe ut fisk når den ønskede fangstmengde er fanget bak en fiskelås i trålposen. Den ene varianten besto av en gummimatte som legges oppå et kvadratisk utslippshull. Den andre løsningen besto av et enkelt nettpanel festet i forkant og lagt over det samme utslippshullet. Bak begge utslippshullene var det montert et skråstilt stengenett (fiskelås) som hindrer fisk som har havnet i trålpose å komme fram under innhiving. 

På 170 meters dyp

Foto fra filmopptak av det nye og lettere bunngearet ved tråling på 170 m dyp 

Foto: Havforskningsinstituttet

Sliter med rist

Begge løsningene ble testet framme i en trålpose med og uten sorteringsrist framfor. Sorteringsrist er påkrevd for å slippe ut fisk som er for liten. Uten rist fungerte begge løsningene nesten fullkomment. All fisk som kom inn i trålen etter at posen bak fiskelåsen var fylt opp svømte skånsomt ut gjennom fangstutslippet under tauing. 
 
En sorteringsrist foran begge typer fangstutslipp reduserer vannstrømmen under disse med ca 1,5 knop ved 3,5 knop tauefart. Virkningen av dette ser ut til å være at ikke all fisk passerer fiskelåsen før innhiving. Dette ble imidlertid ikke godt nok dokumentert på toktet med G.O. Sars.

John Willy Valdemarsen

Toktleder John Willy Valdemarsen studerer nøye skjermene som viser ekkolodd og videoovervåkningen.

Foto: Kjartan Mæstad

Overvåker med video

Under de mange ulike forsøkene med stadig nye rigginger av ulike tråltyper, ble det også montert mange kameraer i og utenpå trålen.
 
- Kameraovervåking er til stor hjelp for å lære mer både om hvordan de ulike innovasjonene fungerer og hvordan fisken oppfører seg når den blir fanget. Video avslører når ting ikke fungerer. Video viser svakheter og gjør det mulig å justere med enkle grep etterpå. Det gjelder for eksempel om utstyret fanger fisk, eller om det er fisk som unnslipper, sier Valdemarsen.  

Trålhal

Et av de mange trålhalene på årets CRISP-tokt.

Foto: Kjartan Mæstad

Nytt bunngear på trålen

– På toktet ble det også gjort interessante forsøk med en semipelagisk trålrigging der det tradisjonelle rockhopper-bunngearet var erstattet med et mye lettere og mer skånsomt bunngear. Trålriggingen omfatter tråldører som har god klaring til bunn. Samtidig er de utformet slik at de kan styres slik at begge tråldørene har en lik og fast høyde over bunn. Forsøkene med denne trålriggingen, tråldører og bunngear var så vidt lovende at CRISP partnerne vil videreutvikle denne teknologien til å bli et kommersielt trålkonsept. Dersom dette realiseres samtidig som det åpnes for pelagisk tråling når fiskeforekomstene tillater det, snakker vi om en betydelig reduksjon av bunnpåvirking av trålvirksomhetet, sier Valdemarsen.
 
En video fra tokte er under redigering og vil bli lagt ut når den er klar.  
 

Kontaktpersoner

Kjartan Mæstad
958 08 470