Hopp til hovedteksten
Forskerne i felt utenfor Tvedestrand
Foto: Espen Bierud
Utskriftsvennlig versjon

Kronikk: Østerselskere – besinn dere!

Kronikk i Agderposten, den 10.04. Østers har blitt sett på som et festmåltid i hundrevis, trolig tusenvis av år! Med dagens fokus på sunn sjømat, øker interessen for denne delikatessen. Et varmere klima burde øke bestanden, men undersøkelser viser at selv om utbredelsesområdene øker, reduseres de kjente østersbankene, både i tetthet og areal.

Er det å kunne høste østers til husbruk en allemannsrett, eller har Norge et internasjonalt ansvar for å opprettholde en sykdomsfri, bærekraftig bestand av arten? Norge har foreløpig gjort lite for å beskytte videre trivsel og utbredelse for en av havets største delikatesser.

Flatøsters er en spennede matressurs, og mange som bor eller ferierer langs kysten har sine ”hemmmelige” steder der de diskret henter sine østers til sommerens sjømatfest. I de senere år kan det se ut som denne gruppen er blitt større. Samtidig viser kartlegging dårlig rekrutering av nye skjell. I dag er flatøstersen rødlistet i kategori EN, som betyr sterkt truet. Arten finnes i dag spredt langs hele Skagerrakkysten, men i relativt lave tettheter. De karakteristiske, tette østersbankene er i kraftig tilbakegang og finnes i dag først og fremst på lokaliteter i Aust-Agder og Rogaland. For å forstå hvorfor østersen er utrydningstruet, tar vi først et historisk tilbakeblikk på den en gang så tallrike delikatessen.

Utgravninger tyder på at østers ble brukt som mat helt tilbake i steinalderen. I middelalderen ble østers sett på som et eksklusivt produkt, spesielt blant den «finere» del av befolkningen. Danskekongene sendte allerede på 1500-tallet båter over til Sørlandet for å hente østers til hoffets bord. På 1700-tallet ble det eksportert østers til Baltikum, Russland og Belgia .

Svensk-norske Kong Oscar II (1829-1907) var etter sigende så ivrig på å sikre seg østers at han selv var deleier i østersvirksomhet i Arendalsområdet. Det var i denne perioden østersbestanden fikk seg sin første knekk. Hard høsting, sammen med et kaldere klima rundt 1860–1890, var sannsynligvis årsaken.

I 1880-årene ble østerskompaniet ”Norge” etablert. Selskapet hadde et eget dampskip som gikk fra Oslo-regionen og helt opp til Trøndelag for å hente både ville og dyrkede østers. Aksjekapitalen var i 1883 på kr 200 000,-, et beløp som i dag ville tilsvart ca. 12,5 millioner kroner. Lønnsomheten var dessverre for dårlig og i 1890 var allerede kr 170.000,- av aksjekapitalen forsvunnet.

De siste 100 årene har ville forekomster av østers i liten grad blitt utnyttet kommersielt. De naturgitte forholdene har imidlertid vært sterkt varierende. År med underkjølt vann, strenge isvintrer og lave oksygenverdier har ført til store svingninger i østersbestanden. Blant annet så man en massedød av skjell i Sørlandsleia i Arendal på 1960-tallet og i Kvastadkilen i Tvedestrand vinteren 2005-2006. På midten av 1990-tallet økte interessen for kommersiell utnyttelse av østersbestander på Sørlandet igjen. Fra 1996-2001 ble det plukket og levert  50-100 000 flatøsters i året, hovedsakelig til Oslo-regionen. På grunn av manglende lønnsomhet, ble denne høstingen avviklet på begynnelsen av 2000-tallet.

Flatøsters

Tilbake til dagens situasjon: For å bevare bestandene innførte Fiskeri- og Kystdepartementet i 2012 et femårig høsteforbud for flatøsters i Kvastadkilen. I tillegg ble det innført en permanent høsteforbudsone i Sørlandsleia i Arendal kommune. Denne sonen omfatter de fire gjenværende lokalitetene på Skagerrakkysten med en tetthet på mer enn 50 østers pr kvadratmeter. Det aktuelle området er imidlertid ikke merket og det er heller ikke gjennomført noen informasjonstiltak knyttet til høsteforbudet. Undersøkelser utført av Havforskningsinstituttet i 2013 viser en klar nedgang i tettheten på de jevnlig overvåkede lokalitetene. Samtidig ble det påvist noen flere lokaliteter i området med en tetthet på mer enn 30 østers pr kvadratmeter.

I følge“Oslo/Paris convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic”(OSPAR) er flatøstersbanker (= > 5 stk/m2) i tilbakegang over hele Europa. Det er derfor iverksatt tiltak i en rekke EU-land for å bygge opp igjen naturlige bestanden igjen. Dette innebærer både beskyttelse av eksisterende bestander, tilrettelegging for økt produksjon av naturlig yngel, samt utsett av produsert yngel. De norske bestandene er ikke rammet av alvorlige parasittsykdommer, som har redusert de fleste flatøstersbestandene i Europa til et lavmål. Langs kysten av Sør-Norge finner man fortsatt en rekke friske flatøstersbanker. De utgjør således en spesielt verdifull ressurs for hele Europa.

Norge har dermed et spesielt internasjonalt ansvar for å opprettholde og beskytte flatøstersbestandene i våre farvann. Dette fordrer både en aktiv overvåking av bestandene, samt aktive beskyttende tiltak fra myndighetene. Det kan innebære begrensning av høsting (lokalt eller tidsavgrenset), beskyttelse mot innførsel av smittebærende østers, og om nødvendig - tiltak i forhold til vannkvalitet. Skal slike tiltak ha god effekt, må befolkningen informeres om tiltakene og begrunnelsen for disse. For østerselskere finnes det heldigvis et godt alternativ. De kan i stedet fokusere på stillehavsøstersen. Innvandreren fra Stillehavet er trolig kommet for å bli. Den har de siste ti årene etablert større bestander fra svenskegrensen og helt nord til og med Rogaland. Høster vi den i stedet, gjør vi samtidig en innsats for å bevare det naturlige biomangfold!

Amerikansk østers
Foto: Espen Bierud

Torjan Bodvin, Anders Jelmert, Øivind Strand, Espen Bierud og Stein Mortensen.