Hopp til hovedteksten
Fisken på land
I vinter har det vært godt vær i Nord-Norge og gode fangster for fiskerne. Havforskningsinstituttet tar prøver av fangstene som går inn i instituttets database.
Utskriftsvennlig versjon

Havforskning på kaikanten

De tar prøver for Havforskningsinstituttet, men ikke til havs. I stedet klatrer Karl Erik Karlsen og Kjell Gamst fra båten og over kaikanten hver gang de skal samle inn data.

Karl Erik Karlsen tar en stor torsk opp av karet og legger den på målebrettet.
– Hundreogtrettiseks, sier han, mens Kjell Gamst noterer.
Torsken havner på vekta.
– Tjuetrénitti, sier Karlsen.
Gamst noterer.
Så spretter Karlsen opp buken på torsken og forteller kjønn og modenhetsgrad.
Deretter skjærer han et snitt i hodet, brekker nakken på fisken, plukker ut øresteinene og legger dem i en konvolutt som Gamst holder fram.
Noen ganger må Karlsen heve stemmen. Flekkemaskinen like bortenfor har et støynivå som av og til krever utestemme inne.

Fra Vardø til Dønna

Havforskningas prøvetakingspatrulje dekker området fra Vardø til Dønna. Toktet starta den 22. februar i år og avsluttes den 16. mai. Prøvetakerne besøker utvalgte fiskebruk langs hele denne leia, og både Gamst og Karlsen sier de blir tatt godt i mot der de går i land, sjøl om de kommer på den mest hektiske tida av året. Da må prøvetakerne finne seg ei ledig krå mens de ansatte jobber i høyt tempo. Det er nå fiskebrukene sikrer mesteparten av årets inntekt.

Langs kaiene i og i havna ligger båtene på rekke og rad for å levere, og de som har kommet til kai må tømme rommet så snart som mulig. Fulle kar med fisk dingler i kranene, gaffeltrucker bringer torskefangstene videre til sløyelinjene. Der sortéres både fisk som skal bli delikatesser og det som ender opp som hverdagsmat. Ferskfisken skal raskt av gårde, mens råstoffet som skal bli mer moden fisk – det være seg tørrfisk eller saltfisk – går til sperring eller flekking. Den sperra fisken henges på hjell, mens den som flekkes skal saltes.

De neste månedene modnes fisken og ender kanskje opp som stoccafiso i et italiensk festmåltid, eller som bacalao som serveres til en norsk turist som ønsker lokal mat – i Lisboa. Midt i alle denne hektiske aktiviteten står Karl Erik Karlsen og Kjell Gamst og måler lengde og vekt på fisken, fastslår modenheten til fisken og tar ut øresteinene.
– Av og til kan det se ganske kaotisk ut, men det meste ordner seg. Lederne ved fiskebrukene legger til rette for at vi får gjort jobben vår uten at vi er i vegen for produksjonen, sier Karlsen.
– Det er også viktig at vi snakker samme språk som dem vi besøker. Da glir alt mye lettere, skyter Kjell Gamst inn.

Yngre fisk

En prøve består av 30 fisker, og prøvetakerne plukker ut både hyse og torsk.
– Fiskene skal ha representativ størrelse, det vil si at vi ikke tar fisk som er mye større eller mye mindre enn det som er gjengs for fangsten, forteller Karlsen.
I tillegg intervjues fiskerne om hvilken redskapstype de har brukt og posisjonene hvor fangstene er tatt. Kallesignal og navn på båten noteres, prøvetakerne spør hvor dypt det er på fangstfeltet, de får vite fiskedypet, de spør hvordan fisket har utvikla seg gjennom sesongen og så videre. Karlsen forteller også at sammensetninga i fangsten har endra seg jo lenger vest og sør de har kommet.
– I Finnmark og Nord-Troms var det for det meste ni og ti år gammel skrei i fangstene, mens det er mer åtte- og niåringer i fangstene som landes her på Senja, sier han.

Prøvetaking Karl Erik og Kjell

Karl Erik Karlsen (t.v.) og Kjell Gamst (midten) tar prøver inne på brygga hos Aksel Hansen i Senjahopen. Daglig leder Frank Magne Hansen følger med.

Lange dager

Arbeidsdagen er ikke over når prøvene er tatt og den siste øresteinen lagt i konvolutt.
– Da må vi finne fram de bærbare PC-ene og legge informasjonen inn i databasen til Havforskningsinstituttet, så det blir lange dager, sier Karlsen.
I alt er det fire medarbeidere som tar prøver på vegne av Havforskningsinstituttet, to og to i slengen.
– I tillegg til meg og Karl Erik, er det Hans Kristian Strand og Stian Kleven som tar prøver, forteller Kjell Gamst.
– Stian er forresten en kløpper til å lese otolitter. Derfor forsøker vi å gi han mest mulig tid til å gjøre den delen av jobben når han er om bord, sier Karlsen.

Fiskens lune og vær og vind

På samme måte som fiskernes arbeidsdag preges av fiskens lune og vær og vind, påvirkes prøvetakerne av de samme naturfenomenene.
– Det hender at vi ikke får tatt prøver fordi fiskefartøyene ikke kommer seg på havet på grunn av dårlig vær. Andre ganger kan det lakke og li til langt på dag fordi fiskerne har fått store fangster og dermed må bruke lang tid på havet før de kommer opp for å levere. Dette er ikke en jobb hvor man kan detaljplanlegge dagen, for å si det sånn, sier Karlsen.
Når dagen er over på et sted, er det tid til å bevege seg videre på kysten.
– Da må vi gjerne ta en ringerunde for å finne ut hvor vi kan gjøre neste strandhugg. Vi er jo avhengig av at det leveres fisk på stedet som vi kommer til, sier han.

God båt

Prøvetakerne reiser langs kysten i ”Gamle Kvalstein”, et tidligere fiske- og kvalfangstfartøy som har hatt både Herøy og Værøy som heimehamn. Det gamle lasterommet er bygd òm til oppholdsrom. På et av bordene står det et mikroskop, på et annet står en bærbar PC klar til bruk og på fjernsynet flimrer siste nytt fra fjern og nær.

Skipper_Gamle_Kvalstein.jpg

Skipper Torstein Kvalsvik på ”Gamle Kvalstein” er altmuligmann om bord og sørger at prøvetakerne kommer seg fra havn til havn på komfortabelt vis.


– Båten fungerer utmerket til denne jobben, sier Karlsen.
– Vi har det godt om bord, sier Gamst.
Båten eies av Torstein Kvalsvik, og han oppfyller alle ønskene i den velkjente annonsen ”Kokekyndig maskinist søkes, kjent på kysten”. Kvalsvik er både skipper, maskinsjef og stuert om bord. Han får gode skussmål fra Karlsen og Gamst på alle områdene.
– Dette er et flott oppdrag, og jeg trives godt sammen med prøvetakerne fra Havforskninga, sier Kvalsvik.

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Prøvetakinga omfatter:

Lengde (fra spord til nesetipp)
Vekt (usløyd).
Stadium som defineres i fire kategorier:
1. Umoden
2. Gytemoden
3. I gyting
4. Utgytt (ferdig med gytinga)

Øresteiner:
Fagfolkene kaller dem otolitter, og øresteinene er på mange måter ferdskriverne til fisken, uansett art. De som er gode til å ”lese” otolitter kan finne ut hvor gammel fisken er, hvordan veksten har utvikla seg, når den ble kjønnsmoden osv. Dessuten kan et trent øye skille mellom øresteiner fra skrei eller kysttorsk.

Viktig og nyttig informasjon

– Prøvetakinga langs kysten har pågått sia midt på 70-tallet, og den gir oss både viktig og nyttig informasjon, sier havforsker Kjell Nedreaas.
Les mer

Kontaktpersoner

Gunnar Sætra
916 11 414