Hopp til hovedteksten
Seltelling Vesterisen
 Droner (ubemannede fly) kan være et anvendelig verktøy for å drive seltellinger.
Utskriftsvennlig versjon

Dronetokt i Vesterisen

Onsdag 26. mars gikk fire forskere fra Havforskningsinstituttet og fire forskere fra NORUT i Tromsø på land i Longyearbyen etter et ti dagers tokt med ”KV Svalbard” til Vesterisen. Toktet var en del av et forskningsrådsprosjekt hvor vi tester ut om droner (ubemannede fly) kan være et anvendelig verktøy til seltellinger.

Vi brukte en liten drone med elektrisk motor og en stor drone (vingespenn 3,8 meter) med bensinmotor. Dronene er utstyrt med digitalt kamera som i tillegg til IR-kamera på den største, ble benyttet til å fotografere kasteområder til grønlandssel og klappmyss. 

Vi ankom Vesterisen ved 72º15’N/17º16’W om kvelden tirsdag 18. mars. Dagen etter fant vi et kasteområde med klappmyss og fikk testet den minste dronen. Torsdag fant vi et grønlandsselkast litt lenger nord, men mye vind og snøbyger torsdag og fredag hindret flyging. Lørdag 22. mars hadde vi greie vindforhold og fikk testet den største dronen. Dronene startes ved å benytte en utskytingsrampe på fartøyet. Den minste dronen kan landes på helikopterdekket eller på isflak, mens den største dronen må landes på et stort isflak, helst over 80 meter langt og minst 20 meter bredt. Flytiden er maksimalt 4 timer for den største dronen som vi benyttet. Dronen flyr etter predefinerte kurser og høyde, men det er mulig å endre kurs og flyhøyde mens flyet er i lufta ved bruk av satellittbasert kommunikasjon. En bakkebasert pilot overtar manøvrering av flyet og lander det på isen eller helikopterdekket. I dette tilfellet måtte vi lande den største dronen på et isflak som ikke var mer enn 40 meter langt, noe som gikk greit med et nødrop.

Dronebilde av sel

Bilde tatt med dronene viser tydelig hvor selene befinner seg.


Bildene som ble tatt fra dronene var av god kvalitet, og det var relativt lett å se sel på disse. En viktig del av prosjektet er å utvikle automatiske bildeanalyser hvor målsettingen er at dyrene også skal kunne telles automatisk. Bildene fra dronene inngår i dette arbeidet som gjennomføres av Norsk regnesentral i regi av vår tidligere kollega, Arnt-Børre Salberg. Sammen med Norut i Tromsø, som eier og opererer dronene, gjorde vi flere viktige erfaringer med operasjon av dronene i relativt mye vind og kaldt vær (minus 22 grader da den store dronen ble testet). Dette er erfaringer som vi vil bygge videre på til neste års tokt til samme område, inkludert tekniske endringer som vil forbedre dronene og operasjonen av disse.

Vi fant altså sel i massevis, og ”Brummelabb” var også i høyeste grad til stede i området. En sulten bamse forsynte seg med en klappmysshunn like foran båten. Det var en mor som lå der med sin 2–3 dager gamle unge – i valget mellom mor og barn tok altså bamsen den største. Avlivingen og de første munnfuller fant sted på flaket med ungen som forskrekket tilskuer, dernest dro bamsen den døde moren med seg til et annet flak – antakelig for å få matro. Fra vinduene i båtens styrehus kunne lamslåtte marinegaster av begge kjønn bivåne det hele – de syntes nok at naturen var mye mer brutal enn det Disney-konsernet og Thorbjørn Egner hadde forespeilt dem som barn. Isbjørnen er svært lite opptatt av HMS og føler heller ingen omsorg for sine byttedyr!

På grunn av et annet oppdrag som dukket opp for KV Svalbard, måtte vi forlate isen om kvelden 22. mars med kurs for Svalbard-området.

Droner brukt i seltelling