Hopp til hovedteksten
Selvfôring
Torsken aktiverer en selvfôringsautomat ved å trekke i utløsersnoren.
Utskriftsvennlig versjon

Torsken er smartere enn vi tror

Fisk er blant folk flest ikke kjent for sin intelligens, selv om forskning i senere tid har vist at fiskens evner har vært sterkt undervurdert. En nylig publisert studie viser at fisk også kan ha evne til problemløsning og innovasjon.

Som andre dyr bruker fisk læring til å optimalisere atferden sin, blant annet for å finne og fange mat. Vi har lenge visst at fisk kan lære enkle assosiasjoner, romlig orientering, og at den kan forbedre ferdighetene sine, men det har vært antatt at denne læringen hovedsaklig har vært ubevisst og at fiskenes atferdsrepertoir er genetisk forankret og lite fleksibelt.


Se hvordan torsken trekker i merket.

Operant betinging er en type læring som skjer når et dyr lærer at en gitt handling eller et atferdsmønster resulterer i en belønning eller straff. Atferden blir forsterket og skjer hyppigere om resultatet er positivt (belønning) og svekket hvis resultatet er negativt (straff). Dette utnyttes i selvfôringssystemer for fisk, hvor fisken for eksempel lærer å trekke i en snor som utløser en fôrautomat. Fisken trekker innledningsvis i utløsersnoren av naturlig nysgjerrighet, antagelig for å undersøke om dette er noe spiselig. Dersom dette ikke gir noen form for belønning vil fisken etter hvert ikke bry seg om snora, men hvis trekk resulterer i en matbit vil den assosiere denne atferden med mat og fortsette å trekke i snora og optimalisere ferdighetene som skal til for å utløse belønningen.

Selvfôringsforsøk med individmerket torsk

Ved forskningsstasjonen på Austevoll utførte vi et forsøk for å evaluere selvfôringssystem som metode for å studere fôrpreferanser hos torsk, ved at fisken kan velge å trekke i flere fôrautomater med forskjellige typer fôr. Utløsersnoren til fôrautomaten hadde en liten slangebit i enden som ”agn” som hang like under overflaten. Ved trekk i snora falt noen pellet med fiskefôr ned i karet ca. 60 cm nedstrøms for utløseren. For å identifisere hvilke individer som trakk i snora ble alle 56 individer i forsøket, 14 stykker i hvert av fire kar, merket med en farget perle rett foran den fremre ryggfinnen. Alle trekk ble automatisk tatt opp på video. Selv om de fleste individene (86 %) trakk én eller flere ganger, var det i alle karene 1-2 fisk som sto for mesteparten av trekkene og dermed fôret alle fiskene i karet, et mønster som også er observert hos andre arter av fisk. Innledningsvis trakk alle ved å bite og dra i agnet, som systemet var beregnet for.

Torsken brukte merket

En dag hektet tilfeldigvis utløsersnoren seg fast i perlen på ryggen på en av torskene, noe som også resulterte i at fôrautomaten ble utløst. Når torsken merket at den hang fast, reagerte den først med rask panikkartet svømming til den kom seg løs. Dette skjedde med tre ulike fisk i to ulike kar og flere ganger med de samme fiskene (Figur 2A). Til vår overraskelse endret disse tre fiskene atferden sin fra panikkartet flukt til en tydelig målrettet handling (Figur 3). De svømte rolig og kontrollert opp mot utløsersnora, posisjonerte seg og la kroppen mot den slik at agnet hektet seg fast i perlen på ryggen. Deretter svømte de fremover og aktiverte automaten for deretter å svømme direkte til området hvor fôret landet i karet (Figur 2B).

Svømmemønster

Svømmemønsteret til en torsk før, under og etter de sju første (A) og de sju siste (B) aktiveringene av fôrautomaten med ID-merket.

Fra tilfeldig til målrettet handling

Vi må anta at de første gangene fisken hektet seg fast skjedde tilfeldig når den svømte forbi snora siden dette skjedde ganske sporadisk og fiskens atferd tydet på at den ble overrasket og skremt da snora rykket i merket på ryggen. En oppsiktsvekkende observasjon var imidlertid at for alle de tre fiskene økte frekvensen av aktiveringer med merket tydelig i løpet av kort tid, som om de hadde fått en idé om at merket kunne brukes til å utløse automaten. Den mest aktive torsken aktiverte automaten med merket på ryggen over 400 ganger i løpet av de fire ukene forsøket varte. Den raske økningen i bruk av merket til å aktivere automaten sammenfalt med en dramatisk reduksjon i tiden det tok fra fisken trakk til den var fremme i fôringsområdet. Dette tyder på at fisken fikk en ”Aha-opplevelse” av at denne teknikken var en smart måte å skaffe seg mat på.

Oversikt over hvordan torsken utløser automaten

Fire trinn av torskens målrettede aktivering med ID-merket: I en sirkulerende bevegelse svømmer torsken kontrollert opp mot utløseren (1), posisjonerer utløseren under perlen på ID-merket (2), svømmer fremover for å aktivere automaten (3) for deretter å løsgjøre ID-merket fra utløseren og fortsette svømmebevegelsen mot fôringsområdet (4).

Foto: Stein Mortensen

Unaturlig læringssituasjon

Operant betinging er å lære sammenhengen mellom en gitt atferd og en gitt konsekvens. Å lære at å feste ID-merket på utløseren resulterer i fôring er derfor et eksempel på operant betinging, på samme måte som å lære assosiasjonen mellom biting i utløseren og fôring. Det er imidlertid to ting som skiller merketrekking fra munntrekking og som gjør våre observasjoner spesielle.

For det første så er det å bite i fôrlignende gjenstander så som slangebiten på utløseren en naturlig og genetiskt forankret utforskningsatferd for torsk. At de assosierer biting med fôring (om enn et annet sted i karet) er derfor lite overraskende. Noe helt annet er det å assosiere et svømmemønster som resulterer i et trekk i ryggen med fôring, da dette er en fullstendig kunstig situasjon. Det finnes ikke noen lignende situasjon i torsken sitt naturlige miljø, derfor er de heller ikke evolusjonært disponert for å lære denne assosiasjonen. Det ligger altså ikke i torsken sin natur å lære en sammenheng mellom trekk i ryggen og fôring.

For det andre er det å fastne med ID-merket i utløseren sannsynligvis en ubehagelig opplevelse de første gangene. Likevel assosierte torsken dette med fôring og utviklet en teknikk for å utløse automaten med merket. Og dette på trass av at de allerede hadde lært en annen funksjonell måte å utløse automaten på, nemlig å trekke med munnen. En må anta at de fant teknikken med ID-merket som et bedre alternativ ettersom frekvensen av denne økte mens frekvensen med munntrekk gikk ned eller opphørte helt. At fisken kan utløse fôringen samtidlig som den svømmer mot fôringsområdet ser ut til å gi en fordel.

Ved å feste et ID-merke på torsken sin rygg fikk de et kunstig ”lem” som åpnet opp for en fullstendig ny atferd. En kan til og med se på denne utnyttelsen av et kunstig vedheng som bruk av verktøy. Denne atferdsmessige innovasjonen skjedde også uavhengig av hverandre i to ulike kar, så selv om observasjonene bare er basert på noen få individer viser dette at torsk generelt har innovative evner og langt mer avanserte mentale prosesser enn tidligere antatt. Våre observasjoner viser at fisk har en imponerende evne til problemløsning, en kapasitet som de kan bruke for å takle utfordringer også i sin naturlige miljø.

Om denne artikkelen

Artikkelen er skrevet av Jonatan Nilsson, Jan Erik Fosseidengen, Tore S. Kristiansen (Havforskningsinstituttet), Anders Fernö (Universitetet i Bergen) og Sandie Millot (Ifremer).

Den er også publisert hos Aftenposten.

Referanse:

Millot, S., Nilsson, J., Fosseidengen, J. E., Bégout, M.-L., Fernö, A., Braithwaite, V. A & Kristiansen, T. S. 2013. Innovative behaviour in fish: Atlantic cod can learn to use an external tag to manipulate a self-feeder. Animal Cognition

Kontaktpersoner

Jonatan Nilsson
928 82 857
Tore Kristiansen
941 53 631
Beate Hoddevik
908 21 630