Hopp til hovedteksten
Lakselus
Foto: Karin Kroon Boxaspen
Utskriftsvennlig versjon

Ikke bare én type lakselus

Nye resultater viser at det finnes to underarter av lakselus. Den nye kunnskapen kan være avgjørende i arbeidet med å finne behandlingsmetoder mot lakselus siden underarter ikke nødvendigvis reagerer likt på for eksempel medikamenter.

- Forsøkene våre viser at lakselus fra både Atlanterhavet og Stillehavet er så genetisk like at de tilhører samme art, men samtidig er forskjellene så store at de vitenskapelig blir klassifisert som underarter, sier Rasmus Skern-Mauritzen som er forsker ved Havforskningsinstituttet.

For lakselus-forskere har det lenge vært kjent at lakselus i Stillehavet og i Atlanterhavet er ulike både når det gjelder biologi og arvestoff.

- Disse forskjellene er bakgrunnen for diskusjonen om alle lakselus tilhører samme art eller ikke, og var årsaken til at vi bestemte oss for å undersøke dette nærmere, sier Skern-Mauritzen.

Viktige forskjeller

Siden det først nå er avklart at lakselus fra Atlanterhavet og Stillehavet er genetisk forskjellige, har forskerne heller ikke kunnet skille mellom resultater utført på lakselus fra disse to havene, noe som ifølge Skern-Mauritzen har vært svært uheldig.

- Når det nå viser seg at det er snakk om to underarter, betyr det også at forskningsresultater som kommer fra forsøk på lus fra for eksempel Stillehavet, ikke uten videre også vil gjelde lus fra Atlanterhavet, sier han.

Dermed blir det nå viktig for forskerne at de forsker på den riktige underarten og at de tar utgangspunkt i resultater fra samme underart i arbeidet sitt.

- Hvis vi ikke gjør det, risikerer vi å trekke slutninger som vi ikke har dekning for. I verste fall kan det medføre at vi prøver å utvikle nye behandlingsmetoder mot lakselus som er basert på resultater som ikke passer for de lusene som vi har her hos oss, sier Skern-Mauritzen.

Krysset lakselus fra ulike hav

For å avklare om lakselus fra Stillehavet og Atlanterhavet tilhørte forskjellige arter, krysset forskere ved Havforskningsinstituttet lakselus fra de to havene. Siden avkommet ble reproduksjonsdyktig og forskjellene i arvestoff er mindre enn det som vanligvis er mellom ulike arter, kunne forskerne slå fast at lusene tilhører samme art. Samtidig var forskjellene i arvestoff så store at de også kunne slå fast at lusene tilhører hver sin underart av lakselus.

- Selv om mye er likt mellom lus fra de to havene, er det viktig å vite hvilke forskningsresultater som er oppnådd hvor, slik at vi også etter hvert kan finne forskjellene, sier Skern-Mauritzen.

Nye vitenskapelige navn

Det vitenskapelige navnet for lakselus har frem til nå vært Lepeophtheirus salmonis. Etter at de nye resultatene fra Havforskningsinstituttet ble publisert, har de to underartene fått hvert sitt navn. Lakselus i Atlanterhavet heter nå Lepeophtheirus salmonis salmonis og lakselus i Stillehavet heter Lepeophtheirus salmonis oncorhynchi.

Referanse:

Skern-Mauritzen, Torrissen and Glover (2014) Pacific and Atlantic Lepeophtheirus salmonis (Krøyer, 1838) are allopatric subspecies: Lepeophtheirus salmonis salmonis and L. salmonis oncorhynchi subspecies novo. BMC Genetics, 15:32 doi:10.1186/1471-2156-15-32

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner

Rasmus Skern
400 69 007
Kevin Glover
480 40 035
Ole Torrissen
908 39 556
Beate Hoddevik
908 21 630