Hopp til hovedteksten
Forskerne fant opptil 300 stillehavsøsters per kvaderatmeter
Foto: Espen Bierud
Utskriftsvennlig versjon

Stillehavsøstersen på fremmarsj

Nylig ble det gjennomført feltregistreringer av stillehavsøsters på tre faste lokaliteter i Tjøme kommune. Alle steder er stillehavsøstersen på fremmarsj og på Hui finnes arten nå i tettheter på nærmere tre hundre per kvadratmeter.

I 2008 fant man den første, større lokaliteten av stillehavsøsters i Norge. Siden har Havforskningsinstituttet fulgt opp flere lokaliteter. De to siste årene har vi sett en økning i tetthet og antall. Den introduserte arten danner nå nærmest østersrev enkelte steder. I disse områdene observerer vi at østersen legger seg lagvis oppå hverandre og at flere skjell vokser sammen.

Torjan Bodvin med østers funnet på en kvaderat
Foto: Espen Bierud

I år ble det registrert opp til 145 store stillehavsøsters per kvadratmeter. Hovedstørrelsen var 10-13 cm, men det ble også funnet noen 7-9 cm. I tillegg ble det funnet opp til 150 yngel bunnslått på de store skjellene. Det ble ikke gjennomført grundige studier av eventuelt nylig bunnslåtte yngel på steiner, tomme skjell el., men en grov undersøkelse gav noen få funn. Arealet med denne høye tettheten utgjorde rundt 100 m². I tillegg ble det påvist et område lenger sør i sundet med høye tettheter av svært store skjell. Gytjebunn/sølebunn gjorde det imidlertid ikke mulig å gjennomføre noen analyse der.

Revdannelser

Gitt de siste års utvikling, er det det sannsynlig å forvente en maksimal tetthet på over 300 store stillehavsøsters/m², allerede til neste år. Årets undersøkelse viser at yngel synes å foretrekke å slå seg ned nær artsfrender når det er lave tettheter av store individer. Når tettheten av skjell når et gitt nivå, kan det se ut som denne adferden endrer seg, slik at yngelen i større grad slår seg ned på artsfrender. Med dette høye antallet av 2013-yngel på gamle skjell, vil en allerede i 2015 kunne se de karakteristiske revene av stillehavsøsters på Hui. Dødeligheten fra 2013 til 2014 synes lav og det synes heller ikke som folk sanker østersen i særlig grad.

Østers med bunnslått yngel
Foto: Espen Bierud

Brer om seg

Selv om Hui er det området der man finner flest skjell, finnes det også mange andre steder. I Røssesund fant man et område med en tetthet på 50 stillehavsøsters/m². På Mågerø ble her gjennomført en detaljundersøkelse av et område på rundt 1500 m² (0-2 m). Her ble det totalt funnet 200 stillehavsøsters. Alle ble destruert for å kunne studere hvordan det påvirker et område. Det ble i tillegg gjennomført en grov ”kartlegging” av deler av Tønsbergfjorden. I Melsombukta ble det påvist nok et område med tettheter på nivå med Hui. Skjellene var store og dekket helt bunnen. Dypet var rundt 1 meter.

Rammen på en kvaderatmeter

Resten av landet

Havforskningsinstituttet får stadig oftere meldinger om funn av stillehavsøsters i Rogaland og Hordaland. Tidligere gjaldt dette stort sett enkeltskjell, men i år har vi fått flere meldinger om større tettheter. Det er grunn til å forvente en ytterligere spredning i årene som kommer.
 
 

Fakta om introduserte arter

Introduserte eller fremmede arter er en alvorlig trussel mot stedegen flora og fauna og det biologiske mangfoldet. Det er flere grunner til at vi nå ser en økning i antall fremmede arter i våre kyst- og havområder. Noen av årsakene er: 

  • Økt menneskelig aktivitet som næringsvirksomhet (f.eks. havbruk med nye arter) handel (transport) og turisme gir planter og dyr muligheter til å overskride naturgitte barrierer mot spredning.
  • Klimaendringer har ført til at temperaturforholdene i havet endrer seg. En rekke nye arter med høyere varmekrav er observert på vandring inn i Norge. 
  • Kraftig forurensning kan forårsake bortfall av arter som har okkupert nisjer som da blir ledige for andre, nye arter.
Introduserte arter

Kontaktpersoner

Torjan Bodvin
907 95 847