Hopp til hovedteksten
Tral_Johan_Hjort_skreitokt_2014.jpg
Under skreitoktet brukes det en forskningstrål til å ta stikkprøver.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Fra toktdata til kvoter

I morgen legger Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) fram kvotetilrådinger for fiskebestandene nord for 62. breddegrad. Skreitoktet i vår var med på å samle inn data som brukes i kvoteberegninga.

Det er knytta stor spenning til hvor store kvoter ICES kommer til å anbefale for de arktiske bestandene, spesielt den nordøstarktiske torsken (skrei). De siste årene har kvoten for denne bestanden vært rekordhøy, og i morgen får fiskerinæringa og torskeelskere en pekepinn på hvor mye skrei som kan fiskes og dermed serveres i 2015. I oktober fastsetter den norsk-russiske fiskerikommisjonen den endelige kvoten.

Gir viktige data

Havforskerne trenger en rekke data for å kunne anbefale kvoter. Slik informasjon samles inn på tokt, og for skreiens del kommer dataene fra tokt i Barentshavet og langs kysten av Nord-Norge. Ett av dem er skreitoktet som starter i Tromsø i midten av mars og avsluttes i Bodø tidlig i april.
– Under toktet bruker vi blant annet trål for å finne kjønns- og alderssammensetninga til fisken som er i området hvor toktet gjennomføres, forteller havforsker og toktleder Knut Korsbrekke.
 

 

– Ekkoloddet forteller, i tillegg til mengde  også noe om størrelsen på fisken og om det er flere fiskeslag i området, forteller Korsbrekke videre.

 

 

I fiskelabben står prøvetakerne klare til å gjøre sin del av jobben.

 

 

Øresteinen er fiskens ferdskriver, og det kreves et trent øye for å lese informasjonen som er lagra der.

 

 

Eggsanking og temperaturmåling

I en annen del av forskningsfartøyet ”Johan Hjort” er det også kontinuerlig aktivitet. Der sankes det egg for å se hvordan gytinga har gått.

Eggene deles inn i seks ulike stadier – fra nylagt til utklekket – og på den måten får forskerne en pekepinn på hvor lenge det er sia gytinga starta. I år ble det for øvrig satt verdensrekord i torskegyting på Hølla.

 

 

I tillegg blir det tatt kontinuerlige CTD-målinger (CTD = conductivity, temperature, and depth) under toktet. Disse målingene blir tatt år etter år, og går dermed inn i en tidsserie som forteller hvordan saltinnholdet og temperaturen utvikler seg på ulike dyp.

 


Inn i modellene

Informasjonen som samles inn under skreitoktet og andre tokt danner datagrunnlag som legges inn i modellene som forskerne bruker for å beregne bestandsstørrelsen, og ut fra den anbefales det kvoter.
– I tillegg til toktene er informasjon om hvor mye som fiskes helt vesentlig for bestandsberegningene og Havforskningsinstituttet har folk som tar stikkprøver fra det kommersielle fisket for å kunne karakterisere dette ytterligere. Igjen blir lesing av ørestein viktig for å kunne beregne hvor mange fisk som ble fisket av forskjellige aldersgrupper.

I siste instans er det forvaltningsmyndighetene som fastsetter kvoten, og det er den norsk-russiske fiskerikommisjonen som bestemmer totalkvoten for de fleste artene i Barentshavet.

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Kontaktpersoner

Knut Korsbrekke
957 96 646
Gunnar Sætra
916 11 414