Hopp til hovedteksten
Hunnreker med utrogn
Rekebestanden i Skagerrak/Norskerenna har minket de siste årene, men god rekruttering i 2013 og 2014 gir håp om at bestanden kan være på vei oppover igjen.   
Utskriftsvennlig versjon

En viss lysning for rekene i Nordsjøen

Rekebestanden i Nordsjøen økte konstant fra slutten av 1980-tallet og frem til toppåret 2006. Siden sank bestanden ned igjen på 1980-nivå, der den har ligget de siste tre årene. Fiskeriet har blitt tilsvarende regulert og kvotene har minket jevnt og trutt siden 2009. De to siste årene har imidlertid rekrutteringen tatt seg opp igjen i Skagerrak. Håpet er at de to gode årsklassene skal sende bestanden oppover.
 

Rekene i Skagerrak/Norskerenna utgjør den viktigste rekebestanden i Nordsjøen. På sitt beste er det årlig fanget ca 15000 tonn reke i dette området. De siste årene har den totale fangsten – tatt av norske, svenske og danske reketrålere – ligget noe over 7500 tonn.

Hver dårlige årsklasse får betydning

Utviklingen har vært noe ulik i Skagerrak og i Norskerenna. Mens fisket forsiktig har begynt å ta seg opp igjen i Skagerrak de to siste årene, har pilen pekt nedover i Norskerenna siden 2004. I fjor landet norske fiskere ca. 4700 tonn reker totalt, rundt tre fjerdedeler ble tatt i Skagerrak.

– Nedgangen vi har sett skyldes i all hovedsak lav rekruttering i årene mellom 2008 og 2011. Reken i Nordsjøen og Skagerrak lever bare i 3–5 år, og dermed er hver enkelt årsklasse av stor betydning for bestandsutviklingen, forklarer forsker Carsten Hvingel, som er en av rekeekspertene på Havforskingsinstituttet. 

Rett mat til rett tid

Det er etter alt å dømme leveforholdene den første tiden etter at rekene er klekket som avgjør om det blir et godt kull eller ikke. Rekeeggene klekkes normalt samtidig med oppblomstringen av plankton som skjer om våren. Det sikrer rekelarvene godt med mat. Den dårlige rekrutteringen i årene 2008–2011 skyldes trolig at klekkingene av rekeeggene ikke klaffet med våroppblomstringen.

Lysner i Skagerrak

Havforskningsinstituttet har årlige reketokt i Skagerrak /Norskerenna. I en foreløpig oppsummering fra årets tokt heter det at rekrutteringen av 1-årige reker i Skagerrak er svært høy sammenlignet med de siste årene. Når det gjelder Norskerennen vest for Lindesnes er 2014-tallene usikre fordi mye dårlig vær ga en veldig lav dekning av området.

– Forhåpentligvis vil den gode rekrutteringen i Skagerrak føre til en oppgang i bestanden igjen, sier Hvingel.

Ikke faretruende lav

Norge, Sverige og Danmark deler kvoten i Skagerrak/Norskerenna mellom seg med utgangspunkt i historiske landinger. De norske fiskerne får størsteparten av kvoten (55–60%), mens 14–18% går til svenskene. En ny modell for bestandsberegning som ble tatt i bruk i 2013, viser en kraftig nedgang fra 2006 til 2011. Etter det har bestanden stabilisert seg. Beregninger med en alternativ modell gav imidlertid et mer negativ bilde og resulterte i at ICES, Det internasjonale råd for havforskning, ga et kvoteråd som sier at de totale landingene ikke bør overstige 5 426 tonn. Det er nesten en halvering sammenlignet med kvoten for fem år siden.

Carsten Hvingel understreker imidlertid at bestanden – trass i nedgangen – ikke er faretruende lav. Sett i henhold til de biologiske referansepunktene definert av ICES er det fortsatt ”grønt lys” for rekene i Nordsjøen.  

Fakta om reke i Nordsjøen og Skagerrak

Latinsk navn: Pandalus borealis
Familie: Pandalidae
Maks lengde: 18 cm
Levetid: Tre år på Fladengrunn, fem-seks år i Norskerenna
Leve- og gyteområde: Nord-Atlanteren
Gytetidspunkt: Oktober/november i Skagerrak/Norskerenna
Føde: Plankton, små bunndyr, døde plante- og dyrerester
Særtrekk: Reken starter livet som hann og skifter kjønn til hunn etter å ha gytt som hann i én til to sesonger

Reke i Nordsjøen og Skagerrak

Kontaktpersoner

Carsten Hvingel
959 80 565