Hopp til hovedteksten
Makrell2
Flere tonn makrell i Multpelt-trålen helt nord opp mot 76 grader N.
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Yttergrensene for makrellbestanden i nord er kartlagt

For første gang har havforskerne klart å kartlegge grensene for makrellutbredelsen i nordlige farvann under det kombinerte makrell- og økosystemtoktet om sommeren. Det ble registrert mye makrell langt mot nord, samtidig som det var lite voksen sild å se.

Fiskebåtene ”Brennholm” og ”Vendla” har nå avsluttet kartleggingen av den nordøstatlantiske makrellen etter en intensiv måned på forskningstokt. Null-linjen eller yttergrensene for makrellutbredelsen i nord er nå fullstendig.
 
- De to mest overraskende resultatene fra toktet er de høye fangstratene av makrell svært langt nord i Norskehavet og de beskjedne registreringene og trålfangstene av norsk vårgytende sild (nvg-sild) innenfor det store dekningsområdet. De nordligste trålregistreringene av makrell var nord for 76°N. Derfra er det ikke mer enn 80 nautiske mil til Sørkappøya på Svalbard. Den voksne delen av nvg-sild fant vi stort sett helt i ytterkanten av makrellutbredelsen i nordvest, sier toktleder Leif Nøttestad. 

Makrell1

Valantine Anthonypillai og Julio Erices er storfornøyd med fangst av stor makrell svært langt nord i Norskehavet.

Foto: Leif Nøttestad

Jakter føde

Han fant veldig lite makrell i områder med overflatetemperaturer ned mot 6°C. Dette tyder på at smertegrensen for makrellen når det gjelder tempertatur er nådd omtrent i på dette nivået. De største makrellkonsentrasjonene har stort sett vært i områder med gode registreringer av dyreplankton i mer nordlige deler av utbredelsesområdet. 
 
- Disse resultatene tyder på at makrellen er særdeles dyktig til å finne fram til de hav- og kystområdene hvor fødetilgangen har vært best, sier Nøttestad.
 
Makrell 3

Alderslesing av skjell fra nvg-sild under lupen.

Foto: Leif Nøttestad

Spekkhoggermat

Makrellen har vært jevnt fordelt i små stimer nær overflaten. Den eneste reelle fienden for makrellen i Norskehavet er spekkhoggerne. På grunn av sin gruppeadferd er den en meget effektiv jeger på små makrellstimer nær overflaten.
 
Ellers melder toktlederen om gode registreringene og trålfangster av fiskeyngel langs kysten av Troms og Finnmark, som tyder godt for framtiden. Godt vær og lite vind har bidratt til at toktdeltakerne har fått gjennomført de aller fleste oppgavene som planlagt.
 
Makrell4

Makrellotolitter lagt i entalen før alderslesing.

Foto: Leif Nøttestad

Grunnlag for kvoteråd

Med en komplett kvantitativ kartlegging av makrellutbredelsen og mengde i nordlige farvann har toktlederen oppnådd en av de viktigste målsettingene med toktet. Dette vil gi et godt grunnlag for høstens internasjonale bestandsberegninger og kvoteråd. 
 
I tillegg til å være toktleder for den norske innsatsen, er Nøttestad også internasjonal toktkoordinator. Mens Norge har hatt to båter i sving, har den færøyske fiskebåten ”Finnur Fridi” og det islandske forskningsfartøyet ”Arni Fridriksson” også vært på havet for å kartlegge makrellbestanden. 
 
I perioden 12.-15. august blir det gjennomført et såkalt post-cruise møte i Torshavn på Færøyene hvor toktresultatene fra alle fartøyene skal sammenstilles og den internasjonale toktrapporten skrives. Deretter blir resultatene presentert på arbeidsgruppemøte i Det internasjonale råd for havforskning, ICES, i København i perioden 26. august – 1. september. Det endelige kvoterådet fra ICES på makrell for 2015 vil først foreligge i begynnelsen av oktober. 

Fakta om makrell

Latinsk navn: Scomber scombrus
Gyteområde: Sentralt i Nordsjøen og Skagerrak (mai–juli),
vest av Irland og De britiske øyer (mars–juli) og i spanske og
portugisiske farvann (februar–mai)
Oppvekstområde: Sørlige Nordsjøen, vest av De britiske
øyer og vest av Portugal
Maks størrelse: 65 cm og 3,5 kg
Levetid: Sjelden over 25 år
Føde: Plankton, fiskelarver og småfisk

Makrell

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Kontaktpersoner

Leif Nøttestad
992 27 025