Hopp til hovedteksten
Makrell3
Nærkontakt med makrellstim filmet i trålen på Brennholm med undervannskamera nær overflaten sentralt i Norskehavet.
Utskriftsvennlig versjon

Makrell i hvert eneste trålhal

De to innleide fiskebåtene ”Brennholm” og ”Vendla” er halvveis i årets omfattende makrellkartlegging. Toktleder Leif Nøttestad rapporterer om jevn og uniform fordeling av makrell med brukbar tetthet. Største makrellfangster er tatt vest og sentralt i Norskehavet, mens fangstene langs kysten har vært mindre. Makrellen er for det meste feit og fin. 
Båtene har vært innom i Bodø og Tromsø og byttet mannskap. Nå fortsetter toktet nordover og vestover. 
 
Ansvarlig for makrellbestanden ved Havforskningsinstituttet, Leif Nøttestad, er nå toktleder om bord i ”Brennholm”. Han har sendt denne rapporten fra makrell- og økosystemtoktet i Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder.
 
Foruten de norske båtene startet den innleide færøyske fiskebåten ”Finnur Fridi” og det islandske forskningsfartøyet ”Arni Fridriksson” sin makrellkartlegging fredag 11. juli. ”Finnur Fridi” startet toktet i den sørvestlige delen av færøysk sone, mens ”Arni Fridriksson” startet nord for Island.

Kan se makrellen 

I gjennomsnitt har ”Brennholm” og ”Vendla” fanget mer enn ett tonn nordøstatlantisk makrell for hvert trålhal. Da taues det i 30 minutter i 5 knops fart fra 0-30 m dyp med Multpelt 832 pelagisk prøvetakingstrål på tilfeldige forhåndsoppsatte stasjoner i et systematisk rutenett. 
 
Fra 1. til 13. juli har fiskebåtene fått makrell i hvert eneste trålhal. Det tyder på en jevn og uniform fordeling, brukbar tetthet og allerede nå betydelig utbredelse av makrell. Størst makrellfangster har vi fått vest og sentralt i Norskehavet og mindre makrellfangster østover i kyst- og fjordområdene langs norskekysten. Makrellstimene går til dels grunt og er av og til synlige kokende helt i overflaten. 

Makrell1

Fin makrellfangst veies ombord på Brennholm før sortering og biologiske analyser.

Foto: Matteo Bernasconi

Spiser krill og raudåte

Makrellen er generelt feit og fin med god kondisjon. Mageinnholdet har ikke blitt analysert kvantitativt enda, men hovedtrekkene er at makrellen er opportunistisk og har spist krill, amfipoder, raudåte og det som har vært tilgjengelig i vannsøylen. Det har enda ikke vært observert makrell som beiter på sildeyngel ut fra mageprøvene, men vi forventer at dette bildet kan endre seg lengre nord langs kysten av Troms og Finnmark.
 
Det er 2010- og 2011-årsklassene som foreløpig dominerer i trålfangstene, men vi får også en del større makrell fra 2005- og 2006-årsklassene. De veldig sterke 2010- og 2011-årsklassene som vi har observert de siste par årene tyder godt for makrellrekrutteringen. De vil nok bidra til et godt makrellfiske også i årene framover.
 
Få makrellstimer ble registrert i Vestfjorden ble med sonar og ekkolodd. Noen stimer ble observert visuelt helt i overflaten. Det ble fanget om lag 300-400 kg makrell i trålhalene i dette området. Det ble registrert litt sommergytende sild, mens det ble fanget en god del maneter i trålhalene i Vestfjorden. Vi observerte vågehval i Vestfjorden som sannsynligvis jaktet på makrellen.

Makrell2

Jan de Lange og Julio Erices sorterer makrellfangst på Brennholm.

Foto: Matteo Bernasconi

Lite dyreplankton

Generelt har vi registrert lite dyreplankton i Norskehavet og langs norskekysten så langt, inkludert i Vestfjorden. Det som er overraskende er hvor mye planteplankton (Phaeocystes) som har blitt fanget i planktonhoven både langs kysten og spesielt langt til havs, hvor vi tidligere stort sett bare har fått dyreplankton, inkludert mest raudåte.
 
Vi har registrert beskjedne mengder sild foreløpig med unntak av i den vestlige delen av Norskehavet, både i trålen og under de kontinuerlige akustiske registreringene med flerfrekvensekkolodd. Vi får overraskende stor andel sommergytende sild foreløpig som er gyteklare i forhold til utgytt norsk vårgytende sild på aktiv beiting langs norskekysten og i Norskehavet.

Kolmule nedi vannmassene

Vi har fått en god del akustiske registreringer av kolmule på 100-200 meters dyp, noe vi ikke har sett de siste årene. Men siden vi ikke foretar trålhal på slike akustiske registreringer i dypet på dette toktet, er det vanskelig å verifisere hvor mye av disse akustiske registreringene som er kolmule, sild og eventuelt andre fiskearter. Sannsynligvis er det yngre kolmule som ofte befinner seg lengre oppe i vannmassene enn større og eldre kolmule.
 
Vi fanger av og til atlantisk laks i trålen, både mindre postsmolt og smålaks. Rognkjeksen er nærmest som en maskot på toktet, siden den opptrer i hvert eneste trålhal, dog i beskjedne mengder. Vi har også fått en del små rognkjeks i trålhalene.

Makrell4

Makrellfagster i kilo.

Foto: Valantine Anthonypillai

Andre observasjoner

Det har vært langt mellom registreringene av sjøpattedyr så langt på toktet. Kun noen observasjoner av spekkhoggere, vågehval og spermhval, men vi venter adskillig mer sjøpattedyr lenger nord i Norskehavet og i sørlige Barentshavet. 
 
Det er heller ikke observert noe særlig med sjøfugl så langt, foruten havhest, svartbak, sildemåke, havsule m.fl. som tiltrekkes fartøyene under tråling.
 
Vi har ikke kvantitative analyser av de oseanografiske dataene enda, så det er for tidlig å si noe om temperaturutviklingen langs norskekysten og i Norskehavet nå i sommer sammenlignet med tidligere år.
 
Vær- og vindforholdene har vært upåklagelige for ”Brennholm” og ”Vendla” under makrelltoktet så langt med unntak av en kortvarig kuling tidlig i toktet.
 

Fakta om makrell

Latinsk navn: Scomber scombrus
Gyteområde: Sentralt i Nordsjøen og Skagerrak (mai–juli),
vest av Irland og De britiske øyer (mars–juli) og i spanske og
portugisiske farvann (februar–mai)
Oppvekstområde: Sørlige Nordsjøen, vest av De britiske
øyer og vest av Portugal
Maks størrelse: 65 cm og 3,5 kg
Levetid: Sjelden over 25 år
Føde: Plankton, fiskelarver og småfisk

Makrell

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Kontaktpersoner

Leif Nøttestad
992 27 025