Hopp til hovedteksten
Manet. Foto: M. Poltermann
Brennmaneten har ikke hjerne eller sentralnervesystem og består av 97 prosent vann. Likevel er dette et vellykket rovdyr som også kan gjøre badeturen din til en smertefull opplevelse
Utskriftsvennlig versjon

Giftig og vakker

Skal du oppholde deg ved sjøen i sommer er det stor sannsynlighet for at du får et smertefullt bekjentskap med brennmanetens giftige brenntråder. Selv om våre maneter ikke er av de aller farligste, er det ingen art som ødelegger mer for badegleden enn brennmaneten.

Gammel og primitiv

Brennmaneten hører til i dyreriket som kalles nesledyr, en dyregruppe som levde i havene allerede før dinosaurenes tid. Manetene har verken hjerne eller sentralnervesystem, og består av 97 % vann. Til tross for den primitive kroppsbygningen er manetene vellykkede rovdyr som kan fange både krepsdyr og småfisk ved hjelp av et svært effektivt jaktvåpen: nesleceller.

Hver brenntråd inneholder millioner av giftceller som brennmaneten bruker for å lamme sitt byttedyr. Det er dette som svir når vi kommer i kontakt med maneten.

Slik virker neslecellene

Selve neslecellen er en komplisert, men elegant fysisk og biokjemisk struktur. Den er oval og har en liten ”avtrekkerpigg”. Veggen er ”armert” med proteintråder for å motstå det indre trykket på utrolige ca. 150 atmosfærer. Dette er mellom 5 og 10 ganger så stort trykk som i et bildekk! Inne i neslecellen ligger ”knidocysten”, som består av en harpunliknende struktur. Når denne knidocysten utløses ved berøring, er dette en av de raskeste bevegelsene i dyreverdenen. Ved hjelp av spesialkamera har en beregnet at første delen av prosessen skjer i løpet av 700 ns (ett nanosekund er ett milliardtedels sekund). Akselerasjonen er mellom 1 og 5 millioner ganger tyngdekraften, og genererer nok kraft til å trenge gjennom hudskallet til et typisk byttedyr slik som hoppekreps, og som mange har erfart, huden vår.

En kompleks giftblanding

Når ”harpunen” har trengt inn i huden, kan resten av innholdet i neslecellen strømme inn i byttet gjennom piggen. Røret har to funksjoner: transportere gift og bidra til å holde byttet fast. Derfor kan vi også oppleve at brenntråder kleber seg litt til huden. Giftblandingen i neslecellene er svært kompleks (opptil 400 forskjellige komponenter) og varierer mellom arter. Giften har oftest to hovedtrekk: de lammer nerveimpulser og inneholder enzymer som bryter ned vev og bindevev. Det kan kanskje virke selvmotsigende at vi føler slik smerte når vi brennes av nesleceller som virker lammende. Forklaringen er at smertene først og fremst genereres av vår egen hud, som respons på fremmedstoffene som er injisert, og at området som påvirkes er større enn det som lammes.

Ikke bare brennmaneten som brenner

På verdensbasis finnes det rundt 10 000 nålevende arter av nesledyr. Felles for alle er at de har nesleseller med gift, men styrken på giftstoffene varierer fra art til art. Hos oss er det først og fremst brennmanet (Cyanea capillata) og blå brennmanet (C. lamarckii) som har forholdsvis kraftig gift, men de gir sjelden opphav til alvorlige forbrenninger. Men sterk svie og pusteproblemer kan forekomme hvis man er følsom.

Også den litt gåtefulle kronemaneten, som vanligvis lever på flere hundre menters dyp, har kraftig gift. Glassmaneten (Aurelia aurita) har også gift, men den er svak. Giften kan noen ganger merkes hvis vi brenner oss på steder med svært tynn hud (eller i øynene). Andre nesledyr vi kan finne i norske farvann er sjøanemoner. De er vanlige helt oppe i tidevannssonen, og ligner vakre, fargerike blomster. Men akkurat som maneter er sjøanemoner rovdyr som lammer sine byttedyr med neslegift. Selv om giften er svakere enn hos brennmanet, kan noen arter utløse allergisk reaksjon hos mennesker ved berøring. Vanlige sjøanemoner er muddersjørose og fjæresjørosen.

Vi kan beskytte oss

Det finnes i dag produkter som gir god beskyttelse mot manetbrenning. Mange inneholder fett og solfaktor. Disse virker først og fremst ved å blokkere de stimuli som er med på å utløse neslecellene, men de virker også ved at energien i de utløste cellene spres, slik at ”harpunen” kke har energi nok til å trenge gjennom huden.

Gode råd ved forbrenning

Hva så om du likevel er brent? Det er viktig at en får fjernet rester av brenntråder som sitter på huden. De som er synlige kan en ta med fingrene. Skal en skylle bort resten vil nok det aller beste middelet være en løsning av fysiologisk saltvann (0,9 %) med det kjemiske stoffet EDTA. Dette virker slik at cellene ikke utløses, men dette er sjeldent for hånden. Mer praktisk vil det være å bruke rent sjøvann. Men husk: bruk ikke ferskvann eller eddik. Det vil få enda flere celler til å bli utløst. Er det omfattende områder som er rammet, og en vet at den rammede er følsom for insektstikk, bør en vurdere å kontakte lege. Ellers kan en redusere smertene med lokalbedøvende/hevelsedempende midler man får reseptfritt på apoteket. Som for brannskader kan en i noen grad redusere hevelse og smerte ved å kjøle ned i kaldt rennende vann.

Maneter har skapt frykt og ikke minst frustrasjon blant badegjester i årevis, men heldigvis gir nesledyr i våre havområder sjeldent opphav til alvorlige reaksjoner hos mennesker. Den som tar seg tid med snorkel og vannkikkert på neste badetur, vil snart oppdage at maneter og sjøanemoner er blant de vakreste av alle marine virvelløse dyr. Et enkelt og godt råd er derfor: bare se, men ikke røre.

Fakta om brennmanet

  • verdens største polyppdyr
  • størrelse: opptil to meter i diameter og 30 meter lange tråder
  • det er to arter i våre farvann: rød brennmanet er mest vanlig (langs hele norskekysten), blå brennmanet er litt sjeldnere (langs Sør- og Vestlandet)
  • driver helst med strømmen, men de kan svømme for å regulere dybden
  • på brenntrådene til manetene sitter det nesleceller som inneholder en gift som lammer eller dreper byttedyr som plankton og fiskelarver, og som gjør at huden svir dersom mennesker kommer i kontakt med dem
Brennmanet

Sommerserie: Kystens skumleste

Denne artikkelen er den andre av i alt ni i Havforskningsinstituttets sommerserie "Kystens skumleste". Serien er et samarbeid med Fædrelandsvennen.
Her kan du lese første artikkel som handlet om breiflabben

Kontaktpersoner

Anders Jelmert
470 26 565
Tone Falkenhaug
975 21 662