Hopp til hovedteksten
Stort kamskjell
Foto: Per A. Jensen
Utskriftsvennlig versjon

Larver fra skjell skades i surere hav

Havforsuring kan få store konsekvenser for bestanden av kamskjell. Etter bare sju dager i vann med de pH-verdiene som er forventet i havet om 50 til 200 år fikk kamskjellarver deformerte skall, unormalt sein utvikling og økt dødelighet. Resultatet er enda en brikke i puslespillet med å finne ut hvilke konsekvenser havforsuring har for livet i havet.

Som alle andre skjell, har også kamskjell en frittlevende (planktonisk) larvefase før de utvikler seg til fastsittende yngel og synker ned til bunnen etter 3-5 uker. I larvefasen er de viktig mat for andre dyr i havet.

- I løpet av de to første dagene som larve starter produksjonen av skallet, og etter bare ett døgn består det for det meste av kalsiumkarbonat. Dette stoffet kan bli løst opp når havet blir surere, forteller forsker Sissel Andersen ved Havforskningsinstituttet. Sammen med flere andre forskere har hun undersøkt hvordan skallformen blir påvirket, og hvordan 1-7 dager gamle larver fra kamskjell utvikler seg når de blir utsatt for havforsuring.

Mistrives i surere hav

Forsøket som nå er gjort på kamskjell, er den første studien som er publisert om effekten havforsuring har på de tidligste livsstadiene til denne arten, men det er ikke bare larver av kamskjell som reagerer negativt på surere hav. Undersøkelser i USA tyder på at larver av blåskjell allerede er negativt påvirket av endringer i surhetsgraden i havet. Her har forsøk vist at tidligere verdier av pH (8,2) ga bedre overlevelse og vekst enn dagens pH på 8,0.

- Dette viser at problemene med havforsuring ikke er noe som kommer, det er noe som allerede er her, sier Sissel Andersen.

I tillegg til blåskjell, viser flere tidligere studier at havforsuring har negativ effekt på for eksempel koraller, kråkeboller og nakensnegler. Felles for alle disse dyrene er at de har et frittlevende larvestadium, og at de er viktig mat for større dyr i denne perioden. I tillegg er de en av mange viktige brikker i den såkalte karbonsyklusen i havet.

Larver av skjell får problemer med å overleve

En art kan bare overleve over tid dersom tilveksten er større enn dødeligheten. Planktoniske larver ”svever” rundt i vannmassene og blir for det meste enten spist av større plankton (predasjon), eller de dør fordi levevilkårene (mattilgang, temperatur, saltholdighet, pH) er for dårlige. Bare en liten del av larvene overlever og vokser opp til store skjell, som igjen kan produsere larver.

- At skallet til kamskjell blir tynnere og deformert av lavere pH, gjør at havforsuring kan få dramatiske følger for bestanden. Sannsynligvis vil dette også gjelde andre skjellarver som har lignende skall, sier Andersen.

Skallet er en viktig støtte for musklene som sørger for svømming og fødeopptak, og det beskytter larvene til en viss grad mot å bli spist av andre.

- Resultatet av dårligere skall kan bli både dårligere matinntak og høyere predasjon. Langsommere vekst og forlengelse av den kritiske larvefasen kan også føre til økt predasjon. Dette kan føre bestanden under en kritisk grense hvor dødeligheten blir høyere enn tilveksten, og bestanden dør ut, sier Andersen.

Kamskjellarver

Skallet hos to og seks dager gamle larver av stort kamskjell (Pecten maximus), i vanlig sjøvann (oppe) og i surere sjøvann (nede). Pilene viser skader i både hengselen (begge nede) og i kanten (venstre nede). Streken oppe til høyre er 100 µm lang, målestokken er lik på alle fotografiene.

Foto: Sissel Andersen

Havet har blitt surere

Gjennomsnittlig pH-verdi i dypvannet i våre havområder (atlantisk dypvann) er typisk 7,98, men i løpet av 50-100 år er det forventet at den blir 7,7.

- Det høres kanskje ikke ut som en stor endring, men i virkeligheten er det en forskjell på nesten 30 % siden pH-skalaen er logaritmisk. Tidligere svingninger i pH-verdien har skjedd over et mye lenger tidsrom enn det vi nå ser, dermed har dyrene hatt bedre mulighet til å tilpasse seg, sier Andersen.

I Norge får kyst og fjorder de største svingningene

Hvor mye CO2 som er i omløp i luft og hav er en av faktorene som påvirker pH-verdien. Når CO2-mengden i lufta øker, blir det også mer CO2 i havet, noe som igjen senker pH-verdien. pH-verdien i havene har gått ned fra ca. 8,2 i gjennomsnitt før den industrielle revolusjonen til ca. 8,0 i dag.

Det er flere faktorer som påvirker hvor mye CO2 som løses i sjøvann, to av de viktigste er temperatur og saltholdighet. Lokalt må det også tas hensyn til at planteplankton tar opp (fjerner) CO2 gjennom fotosyntesen når det er nok lys, at CO2 produseres når organisk materiale brytes ned av mikroorganismer og at det produseres gjennom respirasjon hos større dyr. Disse faktorene, sammen med avrenning fra land og kyststrømmer, kan føre til store lokale variasjoner og sesongvariasjoner i pH-verdiene langs kysten og i fjordene.

- I Norge har vi ikke full oversikt over pH-verdiene gjennom året hverken langs kysten eller i fjordene våre, men i produktive kyststrøk utenfor Nederland er det vist store sesongvariajoner i pH. Forskjellen mellom den høyeste og laveste pH-verdien var  på 1,0. Sannsynligvis vil det være perioder med lavere pH-verdier i fjord- og kystområdene våre om bare 10-20 år enn som er forventet for de åpne havområdene, så vi bør snarest få kunnskap om pH-verdiene i disse områdene, sier Andersen.

Havforsuring

En tredjedel av karbondioksidmengdene som vi slipper ut i atmosfæren, har til nå blitt løst i havet.

Havet har derfor vært sett på som en pumpe som drenerer atmosfæren for CO2 og dermed forsinker global oppvarming.

Etter hvert som mengden CO2 øker, minsker havets evne til å ta opp CO2. Dette medfører at økte CO2-utslipp til atmosfæren får enda større innvirkning på jordas klimasystem.

Effektene av havforsuring har så vidt begynt å melde seg. Til å begynne med løses CO2 i overflaten og pH-verdien synker der. Deretter forplanter det seg nedover. Denne prosessen tar lang tid. Derfor kommer pH-verdien i havet til å fortsette å synke i mange tiår fremover.

Forsuringen gjør at kalk blir lettere oppløselig. Mange dyr i havet er avhengige av kalk, og de får problem når skall og skjelett ikke lenger fungerer optimalt.

 

Havforsuring

Fakta om stort kamskjell

Familie: Pectinidae
Levetid: Over 20 år, 17–18 cm skall høyde, maks vekt 500–600 gram
Leveområde: Lever i en fordypning i bunnsedimentet og delvis dekket av sediment
Gyteområde og -tid: Gyter i sommerhalvåret. Befruktning fritt i vannmassene hvor larvene utvikler seg og bunnslår etter mer enn én måned
Føde: Både planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale
 

Kamskjell

Kontaktpersoner

Sissel Andersen
468 38 041
Beate Hoddevik
908 21 630