Hopp til hovedteksten
Lakselus
Utskriftsvennlig versjon

Lakselus forsinker laksen

Påslag av lakselus under smoltutvandringen reduserer overlevelse og fører til at laksen tilbringer lenger tid i havet før den vandrer tilbake for å gyte.

Det viser en omfattende studie gjennomført i et samarbeid mellom forskere ved Uni Research og Havforskningsinstituttet. Resultatene er nylig publisert i det anerkjente internasjonale tidsskriftet Biological Letters, og er basert på resultater fra ti år med feltstudier der nær 380 000 smolt (utvandrende lakseunger) fra Vosso og Daleelva i Nordhordland er satt ut.

Lus ga økt alder ved tilbakevandring

- Resultatene viser at lakselus har en mye tydeligere negativ effekt på antall tilbakevandrete smålaks enn på innsiget av eldre og større laks. Dette samsvarer godt med den generelle kunnskapen om laksens biologi. Laks som har gode forhold opparbeider lettere det energioverskuddet den trenger for å starte kjønnsmodningsprosessen i forhold til fisk som har opplevd ugunstige forhold i en periode, sier seniorforsker Ove Skilbrei ved Havforskningsinstituttet.

Både i Vosso og Daleelva viser resultatene at påslaget av lakselus på utvandrende smolt ga økt alder ved tilbakevandring, og dermed at alderssammensetningen til gytebestanden blir påvirket av lakselus. Det kan tolkes som at laksen enten utsetter kjønnsmodningen på grunn av lus, eller at lusen fører til selektiv dødelighet på laks som normalt vandrer tilbake etter ett år i sjøen (tert/smålaks).

Ble behandlet mot lakselus

Halvparten av smolten som ble brukt i forsøkene i Daleelva og Vosso ble behandlet mot lakselus for å beskytte den mot lus på veien ut i havet. Deretter ble overlevelse, alder og vekst på fisken som kom tilbake som gyteklar laks beregnet, og forskjellene mellom behandlet og ubehandlet fisk ble analysert.

- Lakselusmiddelet som ble brukt i forsøkene er kun virksomt de første ukene etter utsetting. Vi antar derfor at det er påslag av lakselus den første sommeren i sjøen som har tatt livet av noen smolt. I tillegg har sannsynligvis en del fisk blitt utsatt for et fysiologisk stress som har gitt langtidsvirkninger som igjen har utsatt kjønnsmodningen, sier Skilbrei. Fysiologisk stress kan for eksempel oppstå hvis lakselus påfører fisken sår og skader i skinnet, dette kan igjen påvirke fiskens appetitt og vekst.

Lus ga variabel dødelighet

For Vossosmolten ble det funnet at lakselusa i disse forsøkene førte til gjennomsnittlig 32 prosent økt dødelighet, mens det i Daleelva ikke ble funnet økt dødelighet. Det var derimot stor variasjon mellom år i begge stammene med noen år uten dødelighet (2009) og andre år med over 70 prosent økt dødelighet som følge av lus (2003 og 2007). At lakselus kan føre til økt dødelighet på utvandrende smolt samsvarer med tidligere funn både i utlandet og i Norge, blant annet i en lengre tidsserie fra Daleelva.

Oppdretterne bruker hvert år store ressurser på å unngå at lakselus skal skade den ville laksesmolten. I den sammenheng peker forskerne på at årene i datasettet som viser liten eller ingen effekt av lus, er svært interessante med tanke på å bestemme hvilke kombinasjoner av tiltak og omgivelsesfaktorer som gjør at lakselusa holdes nede og ikke påvirker laksesmolten.

- Resultatene viser behovet for å finne fram til effektive tiltak for å beskytte villaksbestanden mot lakselus. Det store datamaterialet, som viser stor variasjon mellom år, gir grunnlag for å evaluere og effektivisere tiltakene som oppdretterne har iverksatt mot lus, sier forskningsleder Bjørn Barlaup ved Uni Research.

Om forsøkene

Forsøkene i Daleelva har vært finansiert av Havforskningsinstituttet mens de i Vosso i hovedsak har vært finansiert av Miljødirektoratet gjennom et eget Vossoprosjekt som startet opp i år 2000 med mål om å reetablere den verdenskjente storlaksstammen i dette vassdraget.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner

Beate Hoddevik
908 21 630