Hopp til hovedteksten
Gjennomsnittleg straumfart
Den gjennomsnittlege farten på straumen (meter per sekund) på 50 meters djup i Repparfjorden. Figuren byggjer på dei numeriske straummodellresultata og gjeld for perioden mars–august 2013. 
Utskriftsvennlig versjon

Meir sirkulasjon i Repparfjorden enn tidlegare antatt

Ein straummodell som Havforskingsinstituttet har køyrt for Repparfjorden viser større sirkulasjon enn det som kjem fram i gruveselskapet Nussir sine undersøkingar. Langvarige straumepisodar er viktigare enn tidevatnet for transporten av vatn ut av fjorden.

Havforskingsinstituttet overvaker spreiinga av lakselus i Altafjord-området. I den samanheng er det etablert ein straummodell som også inkluderer Repparfjorden. Modellen viser større sirkulasjon enn dei modellane Nussir legg til grunn for korleis fine gruvepartiklar spreier seg i fjordsystemet.

Har ignorert straumepisodar

– Tidlegare undersøkingar i Repparfjorden har berre sett på tidevatnet og ignorert straumepisodane som varer nokre dagar. Sjølv om desse episodane har halv fart samanlikna med tidevatnet, så varer dei mykje lenger. Det betyr at dei står for langt meir effektiv vassutskifting enn tidevatnet. I neste omgang medfører denne transporten større spreiing av partiklar og andre finmala komponentar, forklarar Lars Asplin. Han er forskar på Havforskingsinstituttet og har hatt hovudansvaret for straummodelleringa i Repparfjorden (se notat).     

Alle krefter må inkluderast

– Resultata våre viser kor viktig det er å inkludera alle relevante drivkrefter når vi skal gjenskapa realistisk straum i fjordane. Dersom vi berre presenterer oppstillingar av straumfart, er det vanskeleg å identifisera dei ulike epsiodane med innstrømming og utstrømming. Også framstillinga av den gjennomsnittlege straumen for ein månad kan vera med på å skjula viktige episodar som varer nokre dagar, seier Lars Asplin.