Hopp til hovedteksten
ID-foto_av_knolhval.jpg
Mønsteret på undersiden av halefinnen til knøhval er et identitetsmerke, på samme måte som fingeravtrykk hos mennesker.
Foto: Kjell Arne Fagerheim
Utskriftsvennlig versjon

Har du hvalbilder? Send oss en kopi!

Hvaleventyret utenfor Troms har ført til at det finnes rekordmange bilder av knølhval. Havforskningsinstituttet tar gjerne mot en kopi dersom du har bilde av undersiden av halefinnen til en knølhval.

Det har lenge vært kjent at undersiden av halefinnen kan brukes til å identifisere hvert enkelt individ. Dermed har hvalforskerne kunnet bruke det som vitenskapelig verktøy. Det er også grunnen til at vi ved Havforskningsinstituttet ønsker flest mulig bilder i fotoregisteret vårt.

ID-bilde_av_knolhval.jpg

Hvaleventyret utenfor Troms har lokket både turister og lokalbefolkningen til sjøs. Nå ønsker Havforskningsinstituttet bilder av undersiden på halefinnen til knølhvalen. Bildene kan brukes til å identifisere knølhvaler.

Foto: Kjell Arne Fagerheim

Knølhval er en av de store bardehvalartene som foretar beitevandringer til nordområdene der det er høy planktonproduksjon i sommerhalvåret. Om vinteren trekker den til sørligere breddegrader for kalving og parring.

To forskningsmetoder

Ved Havforskningsinstituttet i Bergen har Faggruppen for sjøpattedyr arbeidet med knølhval siden begynnelsen av 1990–tallet. I 1992–93 deltok gruppen i et internasjonalt forskningsprosjekt som dekket de kjente oppholdsområdene til knølhval i Nord-Atlanteren. Formålet var å kartlegge vandringsmønster og bestandsstruktur, og dessuten beregne bestandens størrelse. Dette ble gjort ved hjelp av to forskningsmetoder, nemlig fotoidentifisering og innsamling av biopsiprøver.

Beitende_knolhval.jpg

Knølhvalen beiter på sild som har samlet seg i fjordstrøkene i Troms.

Foto: Kjell Arne Fagerheim

På den tiden var det godt kjent at undersiden av halen hos knølhval danner et mønster som er helt spesifikt for det enkelte individ, på samme måte som fingeravtrykk hos mennesker. Svært ofte løfter knølhvalen sporden når den dykker slik at disse fargetegningene lar seg fotografere. Ved å lage et register over disse bildene sammen med tid og sted for observasjonen, kan vi ved ”gjenfangster” danne oss et bilde av bevegelsene deres. På den måten ble det fastslått at knølhval fra Barentshavet overvintrer i Karibia, og at det er liten utveksling av individer mellom de forskjellige beiteområdene i nord. Dette betyr at kalvene lærer vandringsruten av mødrene som de følger det første leveåret, og beholder dette vandringsmønsteret gjennom hele livet.

Satelittmerket_knolhval.jpg

Knølhval med satellittmerke.

Du kan også bidra

Etter hvert har vi opparbeidet en betydelig bildesamling som dekker norske farvann, Barentshavet, Svalbard og Jan Mayen. Storparten av bildene er samlet inn gjennom toktaktivitet ved Havforskningsinstituttet, men også med bidrag fra Kystvakten, andre større båter og ellers privatpersoner som gjør observasjoner fra for eksempel fritidsbåter. Alle som vil bidra til forskningen vår kan sende halebilder med angivelse av sted og dato til post@imr.no. Fra bildesamlingen ser vi for eksempel at hval som nå sees utenfor Nord-Norge tidligere har vært registrert i Barentshavet.

Biopsidprove_av_knolhval.jpg

Biopsipil med vevsprøve fra knølhval.

Foto: Kjell Arne Fagerheim

Biopsiprøver samles inn ved å skyte en liten pil inn i hvalen. Pilen faller av og plukkes opp, men har da tatt med seg litt hud og spekk som kan benyttes i forskjellige analyser, blant annet til å bestemme en genetisk profil for individene. Mitokondrielt DNA nedarves kun gjennom mor, og DNA-analysene har fastslått at det er flere slike morslinjer som fordeler seg med karakteristiske frekvenser over beiteområdene i nord.

I de senere årene har vi også merket en del dyr med satellittmerker for å få flere detaljer om hvordan de bruker beiteområdene. Et generelt trekk synes å være at de beiter i 2-3 uker innenfor et avgrenset område før de forflytter seg til et nytt område. Utvandringen fra Barentshavet starter i november, og når de har forlatt området, går ferden ganske direkte mot overvintringsområdene i Karibia. I de siste årene har vi sett at overvintringen av sild utenfor Nord-Norge har forsinket denne utvandringen, fordi en stor del av bestanden benytter anledningen til å tanke ekstra opp før ferden sørover, og derfor følger silda for en kortere eller lengre tid.
 

Fakta om knølhval

Navn: Megaptera novaeangliae
Familie: Balaenopteridae
Størrelse:  Opptil 15 meter og 30 tonn
Levetid: Antakelig er maksimumsalderen minst 80 år
Leveområde: Alle verdenshav. I våre farvann opptrer den i Norskehavet og i Barentshavet.
Føde: Fisk og krill
Særtrekk: Knølhvalene har store iøynefallende framsveiver som i Atlanteren vanligvis er hvite – ”megaptera” betyr ”store vinger”.                 

Knølhval

Kontaktpersoner

Nils Øien
910 02 344